Tidene har forandra seg, Knut

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Da jeg overtok småbruket mitt i 1974 fikk jeg ein postgiro fra kommunen der det stod: «Tilskudd til vedlikehold av privat veg kr. 360,-« (kr.2730 i dag, flg konsumprisindeksen). 

Etter det kom det ingenting. Det har heller ikkje vært noen problem. Min gode nabo og jeg samarbeider om vegvedlikeholdet – ca 800 meter.

Jeg har tenkt at hvis denne vegen hadde vært kommunal, hadde jeg da protestert mot privatisering? 

Nei! Kanskje hvis kommunal sektor flømte over av penger og kunne prioritere infrastruktur sammen med alle de andre oppgavene kommunen skal løyse. Sånn er det ikkje, verken i Nome eller andre kommuner.

Livet etter krigen har vært ein sammenhengende opptur økonomisk sett for det norske folk (kanskje med unntak av noen små dupper i 1957/58 og under finanskrisa i 2007/08). Vi blir kravstore av det. Offentlig sektor har vokst enormt. Kan det fortsette?

Kjære Knut Helkås Dahl, samaldring og yrkesbror i landbruket – ditt innlegg i Kanalen 26.sept. må få et motsvar- eller kanskje et motspørsmål. Er privatisering av kommunale veger viktigere enn helse- og omsorg, skole- og oppvekst eller næringsutvikling?

Nils Per Hovland