EUs fornybar­mål i Nome- på bekostning av folke­styret og demokratiet

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

EUs fornybarmål ble innlemmet i EØS avtalen i 2005. Siden har avtalen blitt oppjustert flere ganger. Likeså har direktivet blitt revidert ved flere anledninger for å sørge for at virkemidlene skal være tilstrekkelige for å nå klimamålene.

EU som i vår gav frist til Norge for å få på plass fjerde energimarkedspakken, har allerede truet med sanksjoner. Så er det enkelte statsråder som sier at Norge ikke har råd til at kommuner sier nei til vindkraftutbygging. Med mangel på strøm til Google datasenter og gruvedrift på Fen er vel løpet kjørt?

Nei, virkemidlene fra EU og tilhengere skal gis i rikelig mengder i form av pressmidler, endringer og revidering av direktiver. Nå er det fornybardirektivet RED II det jobbes med for å innlemme i EØS-avtalen. NVE sier i sitt høringsinnspill blant annet at plan-og bygningsloven må endres ettersom EØS retten har forrang. Da burde varsellampene lyse..

Om RED II blir innført og deretter RED III, blir kommunenes vetorett borte, mener Sveinulf Vågane i Motvind Norge. Dessuten vil Fornybar Norge gjøre det vanskelig å stoppe vindkraft med å gi investorene trygghet med EU i ryggen- og dette vet investorer.

Motstandsbevegelsen mot vindkraft har gjort en god jobb, men etter det jeg har erfart er det delte meninger i motstandsbevegelsen om man er imot eller helt imot klimaavtalen med etablering av grønn industrisatsing. Det nytter bare ikke å være uenig i noe og samtidig være enig i annet som har tilknytning til klimaavtalen. Det gjelder i høyeste grad gruvedrift med antatt strømforbruk som vil kreve omtrent 2 TWh kraft ved full drift, skriver avisa Kanalen. Altså samme strømsluk som i gruvene i Kiruna i Sverige.

På ett år har nettleien økt fire ganger bare på ett år og eksporterer strøm til Storbritannia som tilsvarer opp til 80.000 husstander pr. time. Import av kraft fra Storbritannia til Norge var i september til 1. oktober «null og niks». Med andre ord er strømutveksling ulønnsomt som med Norges ambisiøse mål om investering i grønn industri. Det er innbyggerne som sitter igjen med sluttregningen.

Nylig fikk gruveselskapet Rare Earth Norway 60 millioner kroner av Innovasjon Norge som og har til hensikt å fremme kraftbransjens mål. Dette er subsidier som Nome kommune hadde hatt mer behov for. I august måned inviterte Nome kommune til folkemøte, med blant andre utbygger Rare Earts Norway som fremviste planene på en storskjerm, området som er planlagt til boring og pilotfabrikk. I bakgrunnen av bildene som ble vist var det lagt inn en diffus vindmølle bak åsen på Fen. Selvsagt et forretningsmessig og strategisk viktig poeng å vise til EUs krav om 42,5 prosent fornybarandel innen 2030.

Fornybardirektivet vil samtidig forplikte Norge, som allerede har 75,8 prosent fornybarandel til å fortsette å bygge vindkraft til EU er klimanøytralt med 100 prosent utslippsfri kraft. Det vil kreve ufattelig mange vindturbiner.

Til nå er folk blitt servert klimapropaganda og industriløfter med mange arbeidsplasser samt millioner av kroner i kommunekassa. Men lønnsomt har det ikke blitt med moderne gruvedrift for Kiruna kommune i Sverige. Tenk om politikere i Nome hadde vært mere kritiske til mineralnæringen som ordførerne i Kautokeino og Karasjok som sier blankt nei til gruvedrift og ber utbyggere holde seg unna.

Etter at EØS-avtalen året 1994 og klimaavtalen har Stortinget og mange folkevalgte politikere bidratt til at norsk folkestyre og demokrati er i ferd å bli en «saga blott» med at folkestyret gradvis er blitt overført til Brussel.

Geir Nævdal
Norgesdemokratene i Nome