Som distriktslege, senere kommunelege og deretter privatpraktiserende til han var over 80 år, er Eirik Ballestad en mann mange i Nome har hatt et nært forhold til.
-Tok meg tid til pasientene
Men selv om det er snaue ti år siden han tok imot sin siste pasient, ser han stor forskjell på hvordan praksisen utøves i dag.
-Jeg kunne ikke drevet allmennpraksis slik som det drives i dag. Det har blitt en helt annen måte å gjøre det på. Når folk ringte så tok jeg telefonen, og jeg snakka med pasientene. Selv om jeg hadde en annen pasient inne. Det kunne av og til ta like lang tid i telefonen som med de som var der. For meg var det alltid pasientene som sto i sentrum. Og jeg retta meg etter pasientens ønske og lot folk få snakke ferdig. Selv om de feilte mer enn én ting.
Kona Evy som var Eiriks sekretær, minner mannen sin om at folk ofte ble sittende lenge på venteværelset.
-Ja, men jeg kan ikke huske at det kom klager på det, mener Eirik.
-Nome var én enhet
Eirik Ballestad er født i Trondheim og oppvokst på Venstøp i Skien. Da han tiltrådte som distriktslege i Nome i august 1970, var det aldri snakk om Lunde og Ulefoss, men om Nome.
-Ja, det var alltid hele Nome, som for meg er én enhet. Vi kom jo hit flere år etter at de tidligere kommunene hadde slått seg sammen, så vi har aldri opplevd noe annet.
Jobben som distriktslege mener han er den beste han har hatt.
-Ikke minst fordi det innebar å delta på mange ulike arenaer, som blant annet i bygningsrådet og på befaringer. I tillegg var jeg formann i helserådet, og alt dette var veldig interessant.
-Hva tenker du om den legesituasjonen vi har i dag?
-Jeg synes situasjonen har blitt veldig vanskelig for kommunene, men ikke minst for pasientene. Det må komme en forandring, og jeg håper den kommer raskest mulig.
Men det er ikke bare legegjerningen som har vært viktig for Eirik Ballestad. I to perioder, på 70 og 80-tallet, satt han i kommunestyret for Venstre i Nome, og har gjennom årene jevnlig bidratt i samfunnsdebatten.
-Også er jeg engasjert i historielaget, og synes de månedlige møtene er veldig interessante. Annenhver måned er jeg forresten også på møte med veteranene fra Tysklandsbrigaden, og der er jeg den yngste. Og vi har masse å snakke om vi som fortsatt er igjen.
Stor familie som skal feire
Når 90-års jubilanten skal feires førstkommende lørdag, er det med en stor familie rundt seg. Eirik og Evy Ballestad har tre barn, og tre til som de kaller bonusbarn.
– De er opprinnelig fra Somalia og Rwanda, og kom i sin tid til Dagsrud. De har betydd enormt for oss, og er som våre egne. Så nå har vi i alt 19 barnebarn og sju oldebarn, og det er en berikelse. Det er jo barna som er livet. De har betydd alt for oss.
Og spiren til hele denne storfamilien startet den 9. april 1960, da Eirik og Evy giftet seg i hu og hast.
-Vi hadde planlagt å dra på hyttetur den påsken, men det var helt uaktuelt for faren min å la meg dra på en sånn tur ugift, forteller Evy. Så da var det bare én ting å gjøre. Giftemål ble inngått, og hyttetur ble det, smile Evy og Eirik Ballestad.
Kanalen gratulerer!