Mandag 19. april ble fylkesveg 359 mellom Svenseid og Bø stengt. Åse bru skal byttes ut, og trafikken må ledes andre veier frem til oktober.
For Kanalens lesere er krangelen om omkjøring og gjennomkjøring kjent stoff. Et kompromiss som åpner for at biler under tre tonn kan benytte Kleppevegen/Nordheimvegen mellom Lunde og Bø, ble lansert sist uke.
– En håpløs situasjon
Saken kastet imidlertid lys på et annet tema, som får folk flest til å riste oppgitt på hodet.
Selv om veieier Vestfold og Telemark fylkeskommune har åpnet for at pendlere kan bruke omkjøringen mellom Lunde og Bø, er det fortsatt ulovlig for pendlere å kjøre der. Skiltet som tilsier «omkjøring forbudt» vil heng oppe i rundt én måned fremover (se bildet til høyre).
– Dette er en håpløs situasjon som vi i fylket har meldt inn i flere år, sier Arve Høiberg, politikeren mange har stiftet bekjentskap med i media den siste tiden.
Uferdig reform
Da regionreformen trådte i kraft ble også Statens Vegvesen omorganisert. Ansatte i Vegvesenet ble overført til fylkeskommunene, og alt ansvaret for fylkesveiene ble lagt til det regionale forvaltningsnivået. Når eksempelvis Åse bru skal byttes ut, er det Vestfold og Telemark fylke som har hele ansvaret.
Det vil si, nesten hele ansvaret.
– Regionreformen er ikke sluttført, og selv om vi har overtatt alle veiene og alle folka, har vi ikke skiltmyndighet, og må søke Statens Vegvesen om skilting når vi bygger våre egne veier. Det gir en masse dobbeltarbeid, og det er sløsing med skattebetalernes penger, sier Høiberg.
Fire ukers venting
I Lunde må pendlerne belage seg på at skiltet med «gjennomkjøring forbudt» blir hengende i minimum fire uker, før den byråkratiske behandlingen av skiltsøknadene er ferdig.
– Det som skjedde med regionreformen var at vi fikk 12 vegvesener istedenfor ett. Men vi er likevel ikke likestilt, og da blir det en ineffektiv forvalting som koster unødig med penger og tid. At folk reagerer på dette, forstår jeg fullt ut, sier Høiberg, som sparker til Høyre-regjeringen for ikke å ha gjort «reformen ferdig».
– Har ikke råderett
Ingen av Norges 11 nye fylker har myndighet til å bestemme over veiskilt på sine egne veier, og Statens Vegvesen som kun steller med riksvegene, må prioritere egne oppgaver i første rekke.
– Hvis jeg husker riktig finnes det rundt 11 tusen kilometer med riksveger i Norge, mens det er 45 tusen kilometer med fylkesveg. Fylkene er de desidert største veieierne, men har ikke engang råderett over skilting, slik kommunene har på sine veier, konstaterer Høiberg.