Der ingen andre vil si sikkert om det blir gruvedrift, eller når det kan fastslås at Fensfeltet faktisk inneholder en drivverdig forekomst av de ettertraktede REE-mineralene, sier 80-åringen at han har heist flagget på Fen for 250 år.

– Jeg ser fram til et samarbeid på Fen i flere hundre år, sa han til de nærmere 100 som fant veien til Ulefoss Samfunnshus onsdag kveld, der det ble avholdt folkemøte om Fensfeltet og mulighetene for gruvedrift.

På podiet fikk salen møte representanter fra de to mest toneangivende selskapene som har rettigheter og driver leteboring i det knappe 1,5 kvadratkilometer store «REE-beltet» på Fen:

** Ree Minerals AS og Rare Earths Norway AS (REN).

Det er i dette siste selskapet at milliardær og industrialist Stein Sturla Steinsvik (80) er styreleder og hovedeier gjennom sin familie. Steinsvik selv trakk dessuten frem at han ser det som fordelaktig at Cappelen, gjennom Brennebu AS, eier fem prosent av REN.

Kan bli «game changer»
Rare Earths Norway AS er et av flere hel- og deleide selskaper under milliardkonsernet Hustadlitt AS, som er Steinsvik-familiens holdingselskap. Gjennom datterselskapene har Hustadlitt AS mer enn 70 års erfaring fra mineralutvinning og gruvedrift på Vestlandet og i Nord-Norge.

REN overtok for noen år siden Statens gamle rettigheter på Fensfeltet, som har vist seg å være de mest interessante «blokkene» i den delen av området som ifølge regiongeolog Sven Dahlgren kan inneholde Europas største REE-forekomst. En forekomst Dahlgren tror har potensial til å bli en «game changer» for det grønne skiftet.

REE-mineralene er kritiske bestanddeler i avansert teknologi som mobiltelefoner, solceller, elbiler og vindmøller, men også for produksjon av forsvarsmateriell hvor Vestens avhengighet av mineraler fra Kina er aktualisert på dramatisk vis den siste tiden.

På folkemøtet onsdag kveld, gav Stein Sturla Steinsvik uttrykk for stor optimisme rundt mulighetene for gruvedrift på Fen. Der daglige ledere, forskere og myndighetspersoner, er svært reserverte og understreker at det enn så lenge ikke foreligger dokumentasjon for at Fensfeltet holder på en drivverdig forekomst, var Steinsvik utvetydig:

– Vi har heist flagg på Fen for 250 år, sa han og la til: – Vi kan drive ned til 1000 meter, og 2000 meter, og da snakker vi om ressurser på flere milliarder tonn.

Fensfeltet er restene etter en urgammel kalksteinsvulkan, og mye av avgangsmassene etter at REE-mineralene er tatt ut og separert, vil være nettopp kalkstein. Steinsvik uttrykte dermed også optimisme når det gjelder å lage biprodukter av avgangsmassene.

– Hoveddelen av Fen er kalkstein, som vi vet ett og annet om, sa milliardæren med henvisning til at familiebedriften i 1948 startet med utvinning av kalk via Hustad Kalk og Marmor AS.

Foruten Steinsvik, er gjennomgangsmelodien fra selskapene imidlertid at det gjenstår et massivt lete- og analysearbeid før noe sikkert kan sies om gruvedrift. Regiongeolog Sven Dahlgren mener det er behov for rundt 200 kilometer med borekjerner. Enn så lenge er det hentet opp noen tusen meter. Tidsaspektet er ifølge regiongeologen 10 til 15 år.

Forurensing, støy og inngrep
Mange var nok kommet til folkemøtet for å få vite mer om de negative konsekvensene av gruvedrift, som forurensing, støy og naturinngrep. Dette temaet fikk ny aktualitet etter at REN i vinter kontaktet flere grunneiere i Helgen om opsjon på et tomtekjøp for fremtidig deponi inne ved Bærvanna. Og av de som tok ordet i salen, var også samtlige bosatt i Helgen.

Heller ikke når det gjelder spørsmålene om negative konsekvenser var det mye nytt. Og foreløpig har vi kun selskapenes egne vurderinger av dette. Men det er verdt å merke seg at REN, ved geolog Trond Watne og daglig leder Rune Vigdal, understreket følgende:

• Det jobbes utelukkende med tanke på en lukket, dyptliggende gruve. Det er ikke aktuelt med dagbrudd.
• Knusing av stein vil foregå under bakken, og ikke forårsake støy
• Prosessanlegg vil ikke skape støy
• Deponerte masser vil ikke være radioaktive (under lovlige verdier)
• Målet er i så stor grad som mulig, å lage biprodukter av overskuddsmasser i kombinasjon med tilbakefylling i gruvene. Men det må tas høyde for deponi
• Prosessanlegget der de fleste arbeidsplassene vil være, bør ligge i Nome, men kan ligge andre steder
• Videreforedling av mineralene kan skje på Herøya

- Se til Brevik
Stein Sturla Steinsvik inviterte alle som har anledning til å besøke familiebedriftens anlegg på Vestlandet for å snakke med naboene om hvordan de opplever mineralvirksomheten.

Regiongeolog Sven Dahlgren, mente imidlertid det ville holde med en kortere tur – til Norcem i Brevik:

- Det er ikke mange som tenker på at folk i Brevik og Heistad bor oppå flere mil av gruvegangene til Norcem, der det tas ut kalkstein til sementproduksjon, sa Dahlgren.