I Nome peker de fleste pilene gal vei. Vi blir stadig færre, og vi blir stadig eldre.
Om få år skal kommunen bygge ut Nome sjukeheim for 300 millioner kroner, uten at noen egentlig klarer å se for seg hvor pengene skal hentes fra.
For å snu utviklingen må Nomes attraktivitet både som næringskommune og bostedskommune økes.
– Flytter ikke på grunn av snøkanoner
Sist uke sa styreleder i Sparebankstiftelsen i Nome, Egil Stokken, at «hovedutfordringen i Nome er synkende befolkningstall. Men det er ikke sikkert at folk flytter hit på grunn av nye kunstgressbaner, eller snøkanoner». Utsagnet var rettet mot stiftelsens egen gavepolitikk.
Nå er planen å vri pengestrømmen fra stiftelsen over på mer målrettede tiltak som kan bidra til å snu den negative utviklingen.
Det er lurt, tror Torbjørn Wekre, seniorrådgiver ved Distriktssenteret. Han er ekspert på hvordan kommuner i Norge jobber for å få til utvikling.
– Penger alene skaper aldri noe, slår han fast, og viser til kommuner med betydelig kraftinntekter som eksempel. Få av disse distriktskommunene kan vise til en positiv befolkningsutvikling de siste årene.
– Det er folk som skaper utvikling, enten det er innen det frivillige, i næringslivet eller i det offentlig. Gjennom et godt og tillitsfullt samspill skapes de beste resultatene. Det er selvsagt slik at penger også er bra, men du må vite hva du gjør.
Har en x-faktor
Ifølge Wekre er hovedproblemet for alle kommuner som strever med vekst, tilgangen på folk og humankapital. Og alle konkurrerer med alle.
– Vi har for lite folk, og alle vil bygge attraktivitet, sier han.
Men i Nome er forskjellen og x-faktoren den steinrike stiftelsen, som sitter på verdier for 800 millioner kroner, og trolig er landets mest formuende.
– Mye er allerede bra
Selv om eksperten slår fast at «penger ikke er alt», mener han likevel det er gjort mye riktig i Nome de siste årene.
– Alt jeg har sett i gavefilmen fra stiftelsen, vil være med på å styrke Nomes attraktivitet. Poenget er å gjøre dette enda mer strategisk, og jobbe mer kunnskapsbasert for å oppnå resultater. Og det er helt umulig å si hvordan situasjonen ville vært i Nome, uten stiftelsens gaver.
En stor forskjell på Nome, og mange klassiske kraftkommuner, handler om geografiske avstander. De rike, men fraflyttingstruede kommunene i Vest-Telemark ligger langt fra større arbeidsmarkeder og byer. Nome er plassert både med stor nærhet til Grenland og Bø, og relativt gode tilgjengelighet til både Vestfold-byene, Torp og Oslo.
– Problemet i Nome er vel egentlig ganske enkelt å få flere til å akseptere litt pendling til enten Grenland, Bø eller Oslo. Hvilke tiltak bør Nome i så fall satse på?
– Det handler om å være et så attraktivt bosted som mulig, og få pendlere til å ønske å bo i Nome. Det er både så enkelt, og så komplisert.