Enn så lenge er det opp til hver kommune om barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget når størrelsen på sosialstøtten beregnes.
Nome er blant kommunene der fattige barnefamilier får trekk i sosialstønaden tilsvarende størrelsen på barnetrygden. Men dette er ikke en unik praksis her hos oss, og ifølge Redd barna skjer avkortningen i to av tre norske kommuner.
I Nome rammes 65 barn av praksisen, viser en gjennomgang som ble gjort i sommer, og kommunen har til nå spart rundt 950 tusen kroner i året på dette.
– Hva er da meningen med den universelle barnetrygden, hvis vi drar den inn for de barna som lever under de aller vanskeligste økonomiske forholdene? Alle andre barn får barnetrygden som en ekstra støtte fordi de trenger klær og utstyr som koster mange penger, sa SVs Kristoffer Sannerholt da han løftet opp saken tidligere i år.
Ny praksis fra 1. september
Nome kommune sier at NAV likevel alltid vurderer om den enkelte familie har behov for stønad utover de veiledende satsene, og at det legges spesielt vekt på barnas behov, eksempelvis til klær, utstyr og fritidsaktiviteter, utover de vanlige sosialhjelsatsene, heter det.
I høst har den nye AP/SP-regjeringen fått flertall for å endre praksisen, og lagt inn øremerkede midler til kommunene i statsbudsjettet. Den nye ordningen trer i kraft fra 1. september 2022, og vil koste 560 millioner kroner i året fra 2023.
Av dette får Nome kommune 235 tusen kroner ekstra neste år. Fra 2023, når ordningen skal virke for fullt, anslås det at Nome mottar drøyt 700 tusen kroner av staten. Siden behovet lokalt er større enn overføringen fra statsbudsjettet, må politikerne fylle på med ytterligere 245 tusen kroner til barnefamiliene som mottar sosialhjelp.
SVs Kristoffer Sannerholt er tilfreds med det som nå skjer.
– Det var bra at regjeringen ønsker å bringe barnetrygden tilbake. Det er ikke rett å ta bort noe som betyr så mye for så mange. I Norge skal det ikke være nødvendig å vokse opp i fattigdom, sier han til Kanalen.