I dokumentet som SP og AP har blitt enige om på Hurdal, står det blant annet at partiene ønsker økt kartlegging av mineralressurser, med «særlig vekt på mineralområder som kan spille en stor rolle i det grønne skiftet, for eksempel sjeldne jordarter».
Som Kanalens lesere vet inneholder Fensfeltet i Nome kommune store forekomster av disse metallene, og kan bli en betydelig leverandør til verdensmarkedet dersom gruvedrift viser seg lønnsomt og forsvarlig.
I erklæringen konstateres det også at Norge har store mineralforekomster som vil være viktige i det grønne skiftet.
- Vi har muligheten til å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Næringen skal forvaltes med utgangspunkt i strenge utslipps- og miljøkrav og på en måte som sikrer at fellesskapet får sin andel av verdiskapingen, står det i Hurdalsplattformen.
EU har dårlig tid
Deretter følger en rekke punkter, som kvitterer ut noen av manglene blant annet Rare Earths Norway (REN) og regiongeolog Sven Dahlgren har påpekt i dagens norske mineralpolitikk.
Dette inkluderer at AP og SP går inn for å korte ned behandlingstiden for konsesjonssøknader.
REN har overfor Kanalen flere ganger påpekt at EU har en ambisiøs plan om å få på plass europeiske REE-gruver innenfor et femårsperspektiv, mens det i Norge tar rundt 12-15 år å få godkjenningene i boks.
Resten av punktene i erklæringen kan du se i egen faktaboks til denne artikkelen.
Daglig leder i REN, Rune Vigdal.
- Vi er godt fornøyde med at den nye regjeringen signaliserer satsing på sjeldne jordarter, sier daglig leder Rune Vigdal i selskapet Rare Earths Norway AS (REN).
Han bemerker også at den nye regjeringen følger opp signalene Jonas Gahr Støre ga under sitt besøk i Nome under valgkampen.
- Og vi legger spesielt merke til at regjeringen vil legge særlig vekt på sjeldne jordarter som er kritiske for det grønne skiftet, sier Vigdal.
- Har forhåpninger om mer offensiv politikk
Det er generelt krevende å komme i gang med mineralutvinningsprosjekter, og det er spesielt utfordrende på grunn av at denne type utviklingsprosjekter ikke passer inn i de etablerte ordningene for risikoavlastning, mener REN.
Men selskapet ser, sammen med sine partnere, store industrielle muligheter med utgangspunkt i forekomsten av sjeldne jordarter på Fen.
- Den nye regjeringsplattformen gir oss også forhåpninger om en mer offensiv politikk som kan bidra i realiseringen, i første omgang med å få kartlagt ressursen.
Arbeidsplanen for REN utover høsten, er et boreprogram for å fremskaffe materiale til pågående forskning ved NTNU, i utvikling av miljøakseptable prosesser for å rense og separere ut de sjeldne jordartsmineralene fra Fensfeltet, opplyser selskapet.
Litt fakta om Fensfeltet
Utbredelsen av bergarter i Fensfeltet. Mørkeblå farge viser karbonatitten med REE. Grønt viser kjente områder med damtjernitt. Kart: Sven Dahlgren
– «REE-beltet» i Fensfeltet utgjør cirka 1,5 kvadratkilometer og strekker seg fra foten av Fenslia via Borgen og Søve til Norsjø. «Ree-beltet» består av bergarten rauhaugitt.
– Seksjonen som skal kartlegges med drone i juni, ligger utenfor «Ree-beltet» og gjelder Holla, Briskemyr, Melteig, Håtveit og Vibeto.
– Flere REE-mineraler er vurdert som kritiske for europeisk industri, og som nødvendige i moderne elektronikk og for produksjonen av «grønn energi»
– Kina dominerer dagens REE-marked og har tilnærmet monopol
Hurdalsplattformen om mineraler
Regjeringen vil:
- Vurdere hvordan staten kan sikre at en større del av verdiskapingen i mineralnæringen blir igjen lokalt og nasjonalt.
- Korte ned konsesjonsbehandlingstiden.
- Legge til rette for bedre tilgang på langsiktig kapital der dette kan utløse lønnsomme prosjekter.
- Øke kartleggingen av mineralressurser både på land og på sokkelen, med særlig vekt på mineralområder som kan spille en stor rolle i det grønne skiftet, for eksempel sjeldne jordarter.
- Vurdere en lokal deponikostnad for uutnyttede overskuddsmasser.
- Legge til rette for elektrifisering av gruvedrift og gjenvinning av mineraler, blant annet gjennom igangsetting av nye forskningsprosjekter.
- Redusere avfallet fra gruver gjennom strengere krav til ressursutnyttelse og tilbakefylling.
• Sørge for at det gjennomføres konsekvensutredning av alternative deponiområder før sjødeponi vurderes eller tas i bruk.