Opplagsvinner i Vestfold og Telemark!

Eksempler på vindmøller, her fra på Nygårdsfjellet i Narvik.  I Nome er velgerne delt i spørsmålet om denne typen kraftutbygging.
Eksempler på vindmøller, her fra på Nygårdsfjellet i Narvik. I Nome er velgerne delt i spørsmålet om denne typen kraftutbygging. FOTO: Simo Rasanen

Meningsmåling: Vindkraftsaken splitter Nome-velgerne på midten

I en rykende fersk meningsmåling foretatt av Norfakta på oppdrag av Kanalen, svarer et flertall at de er positive til vindkraftanlegget som er foreslått på Drangedalsheia.

Men «vet ikke»-gruppen er også betydelig, og folket ser ut til å være delt omtrent på midten i det høyaktuelle spørsmålet.

302 innbyggere i Nome har svart på undersøkelsen som ble gjennomført av Norfakta i forrige uke.

Av de spurte svarer 36 prosent at de er positive til utbygging av vindkraft i Nome, mens 32 prosent svarer at de ikke ønsker en slik utbygging.

I Kanalens meningsmåling har Norfakta også spurt innbyggerne i Nome om hvordan de stiller seg til fremtidig gruvedrift på Fensfeltet. Her avtegnet det seg et helt annet bilde. Hele 80 prosent sier ja til gruvedrift.

Lokkes med penger

Det er Fred. Olsen, i samarbeid med Telemark Energi (tidligere MTE), som står bak planen for et kombinert sol- og vindkraftanlegg på grensen mellom Nome og Drangedal.

Inntektene til kommunen, gjennom eiendomsskatt og avgifter, kan komme opp i rundt 25 millioner kroner årlig, har både Telemark Energi og Fred. Olsen uttalt ved flere anledninger. Beregningen bygger på anleggets skattemessige verdi og fremtidige kraftproduksjon.

I tillegg kan det komme regler om grunnrenteskatt på vindkraft som vil øke inntektene til kommunen, men dette er fortsatt et uavklart politisk spørsmål.

Slik er fordelingen blant innbyggerne i Nome. Men gruppen som svarer vet ikke er på hele 32 prosent.

To har sagt tvert nei

Mange er likevel skeptiske til naturinngrepene som en slik kraftutbygging vil føre med seg, og saken er ventet å bli høyaktuell under høstens valgkamp. Men foreløpig er det bare Norgesdemokratene i Nome og Nome FrP som aktivt har gått ut og sagt nei til kraftutbyggingen.

Blant de andre partiene, hersker det offisielt en «vente og se holdning», men ordfører Bjørg Tveito Lundefaret skrev i et leserinnlegg nylig at «jeg håper vi som innbyggere kan være positivt nysgjerrige til eventuelle framtidige planer for fornybar energi også i Nome».

Skal vi tro Kanalens meningsmåling skyver ikke Lundefaret fra seg alt for mange av sine egne velgere med en slik uttalelse. Bakgrunnstallene i målingen viser at det blant AP-velgerne er en overvekt av de som ser positivt på vindkraft i Nome.

Nome er splittet

Hos FrP og Norgesdemokratene er bildet det motsatte.

Blant de som oppgir at de ville stemt Norgesdemokratene dersom det var lokalvalg i dag, sier 100 prosent at de er motstandere av vindkraftutbygging i Nome. Hos FrP svarer 46 prosent at de er motstandere av en slik utbygging, mens 14 prosent er positive.

Det er også blant FrPs velgerne at vi finner den største «vet ikke»-andelen (40 prosent).

Velgere som vil stemme SV og MDG er i størst grad positivt innstilt til vindmøller i Nome.

Når vi ser bort fra partivalg, fremstår likevel Nome-samfunnet akkurat nå som splittet omtrent på midten.

Overvekten blant de som er positive til vindmøller, er så liten at den akkurat faller innenfor feilmarginen i målingen.

Samtidig utgjør gruppen på 32 prosent som svarer «vet ikke» i vindmøllespørsmålet et stort usikkerhetsmomentet.