Du leser nå et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening
Mer av alt var energikommisjonens råd til regjeringen. Mer av alt, men ikke noen kjernekraftproduksjon i Norge. Dette må være en logisk brist i argumentasjonen fra kommisjonen.
Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU skriver i Klassekampen følgende om kjernekraft: Dette er den energiformen som gir minst arealtap og mindre utslipp av klimagasser enn alle andre alternativer. Dessuten gir den store industri muligheter for Norge. EUs bærebjelke for bærekraft, den såkalte taksonomien, kom i fjor, og den er positiv til kjernekraft. Det samme gjelder FNs klimapanel, IPCC.
Vi opplever nå at det foreslås vindkraftprosjekter i på land i Siljan, Kragerø og Drangedal. Til sjøs ønskes det vurdert åpnet områder utenfor Larvik.
Jeg tar ikke stilling til disse, men mener på generelt grunnlag at det er fornuftig å skaffe seg kunnskap om konsekvensene for samfunnet, før vertskommunene og grunneierne sier ja eller nei til konsesjonssøknad.
Vi trenger mer kraft for energiomstillingen, men er det mulig uten kjernekraft i Norge? Det meste som i dag drives av industrielle prosesser som er basert på fossil energi skal bort og innen transport sektoren.
Kraften til denne omstillingen må produseres på en utslippsfri måte.
Slik jeg ser det er det vanskelig å skaffe seg ny stabil tilgang på elektrisitet uten kjernekraft. Vinden blåser ikke alltid og sola har en tendens til å forsvinne bak skyer, uten at behovet for kraft forsvinner.
Fremskrittspartiet har nylig fremmet et lovforslag hvor man ber regjeringen innhente mer kunnskap, og delta i forskningsprosjekter, samt se hvordan Thorium forekomster i Norge kan utvikles.
Vi har hatt kjernekraftreaktorer i Norge i mange år. Nå er forskningsreaktorene stengt ned, noe som er en stor tabbe av mitt eget parti, med følge av flere partier. Vi risikerer at viktig kompetanse forsvinner i en tid hvor vi kunne hatt stor nytte av denne kompetansen.
En utredning av kjernekraft i Norge er på sin plass som en oppfølging av energi kommisjonens rapport.
Hva trengs av lovverk? Hvordan må elektrisitetsnett utformes for innfasing av kjernekraft? Hvilke krav til sikkerhet og lokaliseringer må stilles? Har vi lokasjoner som er aktuelle i Vestfold og Telemark, og sikkert mye mer.
Hvordan kan vår unike vannkraft virke sammen med kjernekraft som stabil kraftproduksjon med tanke på grønn industriproduksjon? Kan vår regulerbare vannkraft få «ekstra» verdi som balansekraft til høye priser i utlandet, hvis vi har stabil kjernekraft som en ny bunnplanke i vår produksjon?
Det hevdes at kjernekraft er dyrt. Kjernekraft har en gjennomsnittlig energikostnad på 30 øre/kWh i USA ifølge US Department of Energy. Det er andre eksempler også på langt høyere priser på kjernekraft. Kapitalkostnadene er den største utgiften for kjernekraft. Bygger man «hyllevare» eller at det tas i bruk små modulere kjernekraftverk som er serieprodusert kan kostnadene komme ned fra de høye nivåene man har sett blant annet i Finland.
Havvind som regjeringen mener er løsningen for Norge har en kostnad på 60–120 øre/kWh i tillegg til prisen på balansekraft, ifølge NVE.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier derimot blankt nei til å utrede kjernekraft nå. Er det klokt å være så avvisende? Det er kanskje en grunn til at såpass mange har snudd i synet.
Jeg tror det hadde vært klokt å ikke utelukke noen form for utslippsfri kraftproduksjon, når utslippsmålene er så krevende at man trenger alle former for utslippsfri kraftproduksjon.
Thorleif Fluer Vikre
Gruppeleder Vestfold og Telemark FrP