Fristen for å levere tilbud i den nye anbudskonkurransen er satt til 23. januar 2023, men Bøhmer regner med at det vil ta to år før oppdraget er utført.

Det lange perspektivet skyldes hovedsakelig at det vil ta tid å få på plass nødvendige godkjenninger for et varig deponi.

Skulle kjøres til Kjeldal

Som mange vil huske, ble den forrige anbudsrunden kansellert, etter at det ble levert inn en klage fra den tilbyderen som tapte anbudet. Modellen som opprinnelig vant fram, gikk ut på å etablere et varig og lukket deponi for Søve-massene på Kjeldal i Lunde.

Når Kanalen her skriver lukket deponi, er det for å understrek at deponiet fysisk skal lukkes og ikke brukes til lagring av andre masser enn de som kommer fra Søve.

Det er på det rene at også Kjeldal-løsningen ville krevd en reguleringsprosess og lokal godkjenning av Nome kommunestyre, som ville tatt fra ett til to år å få i stand.  

– Hvilke endringer har dere gjort i prosjektbeskrivelsen denne gangen, Bøhmer?

– Det nye er at vi har lyst ut oppdraget som en samspillsmatrise, som gir NND mulighetene til en tettere dialog med og oppfølging av leverandøren. I tillegg krever vi at det skal foreligge et referat fra en forhåndskonferanse mellom leverandøren og kommunen hvor det er aktuelt å etablere et deponi.

Har ikke økt budsjettrammene

I den forrige runden fikk Isachsens Anlegg AS oppdraget med å rydde slaghaugen på Søve, gjennom å etablere et lukket deponi på Kjeldal. Tilbydere som tapte konkurransen og klaget på tildelingen, hadde et prosjekt som bygde på en deponiløsning i Halden.

Etter at prosessen stanset høsten 2021, har norsk økonomi endret seg betraktelig. Råvaremangel som følge av både koronapandemien og krigen i Ukraina, har gjort at prisene i anleggsbransjen har steget bratt.

Men NND har ikke økt budsjettrammen i dette prosjektet.

– Begge tilbudene vi fikk i den siste runden var innenfor budsjettrammen, og vi har ikke bedt om mer penger i statsbudsjettet. Budsjettrammen er slik sett lik denne gangen, sier Bøhmer.

I statsbudsjettet ligger den inne 150 millioner kroner til å løse Søve-saken, mens Isachsen fikk tilslaget på jobben for rundt 120 millioner i den runden som senere ble kansellert.

Ikke høyradioaktivt – ikke gruveavfall – ikke vannløselig  

Det er mange myter, misforståelser og følelser knyttet til Søve-slagget. De fleste av disse sprekker som trollet i sola når de holdes opp mot fakta.

Her er noen opplysninger som kan være nyttige.

I perioden 1953-1965 drev AS Norsk Bergverk utvinning av metallet niob, samt produksjon av såkalt ferroniob ved Søve i Telemark.

Slagghaugen, som etter planen skal fjernes fra Søve og deponeres et annet sted, knytter seg ikke til selve gruvedriften, som startet i 1951. Dette har blant andre regiongeolog Sven Dahlgren uttalt til Kanalen ved flere anledninger.

Det radioaktive slagget stammer fra den metallurgiske industrien som ble startet opp av staten fra 1958. Deler av gruveavfallet fra 1951 ligger i et annet deponi på Søve, der det ikke er høye stråleverdier i dag.

Noen av massene ble dessuten solgt som kalk til landbruket.

Det var i den metallurgiske prosessen, ved fremstilling av ferroniob, at uran og thorium ble oppkonsentrert til unaturlig høye nivåer, og etterlatt som slagg i skråningen rett utenfor verkstedbygget.

Innholdet i slagghaugen regnes likevel som lavradioaktive masser.

Slagghaugen er nå viden kjent, og på illustrasjonen over kan du se et bilde som tydelig viser de lavradioaktive massene på Søve. I tillegg til selve slagghaugen er det radioaktive elementer i vaskerijorda omtrent der det 25 meter høye tårnet på anlegget stod.

Etter at bildet til artikkelen ble tatt i 1967, har slagget blandet seg med andre materialer og er nå delvis tildekket.

Uranet og thoriumet er heller ikke vannløselig, og det forekommer derfor ikke radioaktiv avrenning mot Norsjø som ligger bare noen meter unna.

Problemet er lokal stråling, selv om heller ikke dette utgjør en umiddelbar helserisiko for mennesker eller dyr.

Ny ryddegruppe på plass

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) mener likevel at aktivitetsnivået ved den nedlagte fabrikken er så høyt at det må lages en permanent sikring av restmaterialene.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ble våren 2014 pålagt av Statens strålevern å finansiere og gjennomføre opprydningen.

Fra 2020 ble dette ansvaret overtatt av ryddegjengen i NND.

I realiteten går NND utfra at det må etableres et helt nytt og dedikert anlegg for å håndtere det lavradioaktive materialet fra Nome.

Et deponi vil måtte konstrueres fra bunnen av, slik at rundt 2500 kubikk masse (rundt 5000 tonn), kan sikres og lagres i en underjordisk hall.

Fjellhallen skal deretter dekkes til på en slik måte at området på bakkenivå kan benyttes som tidligere. Hvis lagringen eksempelvis skjer i et skogsområde, vil skogen over deponiet fortsatt kunne benyttes til utfart, skogsdrift og jakt i etterkant.