Et godt svømmetilbud er viktig for hele befolkningen – barn og unge, grupper med særlige helsebehov, idretten og den generelle folkehelsa. Dessuten ville «Nomebadet» skapt entusiasme og utvikling i kommunen vår.
Om utbyggere for egen regning lanserer lignende prosjekt skal jeg heie på det hele veien – og selvsagt skal kommunen bidra ved å kjøpe de nødvendige tjenestene. Hadde Nome vært av de få kommunen som har forutsigbar god økonomi og godt med penger på bok, hadde jeg foreslått at kommunen overtok hele prosjektet selv. Men ingen av disse er reelle muligheter, og Nomebadet innebærer rett og slett for stor risiko for kommunens øvrige tjenestetilbud.
Kommunedirektøren anbefalte politikerne å avslå invitasjonen fra Nomes Nye Muligheter, på grunn av usikkerhet rundt finansiering, driftskostnader og faktiske besøkstall. Her kan det kanskje være lurt å sikre at leseren henger på med på hva dette i store trekk dreier seg om, økonomisk, for kommunen:
- En engangsinvestering på 16 mill. – denne er isolert sett ikke noe stort problem
- Forutsatt 40 000 besøkende årlig – 2 mill i kommunale tjenestekjøp/subsidier årlig
- Hvis besøket svikter eller driften blir dyrere, må kommunen trå til mer enn de 2 mill/år.
- Hvis svømmeklubben (opprettet av NNM/Backe Idrettsbygg) ikke klarer drifta, må kommunen enten stenge svømmehallen og betale tilbake ca 30 millioner, eller overta en svømmehall som ikke går rundt. Da blir beløpet hvert fall langt høyere enn 2 mill/år.
Til sammenligning – en barnehageansatt koster kommunen omkring 500 – 750 000 / år.
Backe Idrettsbygg regner med 40 000 besøkende/år. De på sammenligner med andre svømmehaller og badeland rundt omkring i landet, men flere av disse har et mye bredere tilbud enn det som planlegges i Nome, eller de ligger langt unna nærmeste konkurrent.
Det ser ikke ut som man har tatt hensyn til konkurransen fra Skien Fritidspark og Gullbring. I rapporten er det ikke oppgitt hva billettene vil koste, men anslåtte besøkstall og driftsinntekter peker på billettpriser minst som på Gullbring. I Lunde-delen av kommunen blir spørsmålet da – hvorfor reise til Ulefoss, til et begrenset tilbud, til samme eller høyere pris? Legg til at det muligvis vil være bomvei på strekningen Kaste-Stoadalen innen noen år, og Gullbring blir enda mer nærliggende for innbyggerne i Lunde, Flåbygd og Nordbygda.
Dette perspektivet er fullstendig fraværende i saksunderlaget. Og la det bare være sagt med en gang – jeg mener ikke det er en bedre ide å legge dette til Lunde. Men det er verdt å merke seg at disse elementene ikke er nevnt i rapporten (og at heller ikke Gullbring får drifta til å gå rundt).
Som lokalpolitiker ønsker man alltid å heie på alle gode krefter og initiativ i kommunen – det er slikt som skaper lokal identitet, tilhørighet og samhold. Men ofte står man mellom barken og veden, hvor det å gi penger og forplikte seg til gode formål går på tvers av de lovpålagte, grunnleggende tjenestene. I denne saken må vi ta inn over oss konsekvensene dersom dette ikke går slik utbyggerne skisserer – og da blir spørsmålet trolig ikke om kommunen må kutte og nedbemanne, men hvor.
Ingenting hadde vært mer gledelig enn om jeg tok fullstendig feil i saken. Derfor foreslo jeg for kommunestyret 13.12 at vi skulle be kommunedirektøren innhente en uavhengig vurdering av besøksgrunnlaget, som tok hensyn til konkurransen fra Gullbring og Skien Fritidspark, til prisnivå på billetter og til evt. bom på FV359. Det ville ikke Ap og Sp være med på. Det er tydeligvis skummelt å hente inn mer kunnskap før vi tar en beslutning som kan ha store konsekvenser for Nomes befolkning.
Claus Sohn Andersen
Nome MDG