Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
Tenk deg å ikke kunne svømme når du kommer i tenårene, tenk deg å ikke kunne ha opptrening etter kritisk sykdom, eller at du har kroniske plager som kan lindres en dag i uken. Alt dette kan forhindres hvis kommunen investerer i svømmeanlegg for fremtiden.
Realiteten i dag er at 30% av elevene etter 4.klasse ikke kan svømme. Dette er dokumenterte resultater fra forrige skoleår. Dette er resultater som kommer ved å ha et tilbud til barn og unge på Dagsrud. Hva gjør kommunen for de som ikke møter det pålagte kompetansemålet for 4.klasse? Min bekymring er at de ikke gjør noen ting med dette. Dette kommer ikke til å bli bedre i 2025, når vi står uten et svømmeanlegg.
Spørsmålene er mange til hvilke innvirkninger dette får på fremtidig kommuneøkonomi, men viktigst hvordan våre barn og unge vokser opp:
Hvor skal tiden til å transportere våre barn ut av kommunen tas fra?
Mister de undervisningstid?
Hvis undervisning ikke skal mistes, hvordan vil lærerne bli kompensert for flere arbeidstimer?
Å ikke ha et svømmetilbud i skolen som er godt nok til å gi den livsnødvendige opplæringen vil skape enda større sosiale forskjeller. Ressurssterke familier har mulighet til å kjøpe seg tid selv på fritiden i badeanlegg, flere og flere har ikke denne muligheten.
Hvordan er kapasiteten til svømmeanleggene i de nærmeste kommunene?
Vil vi ha noen garanti for å få plass år etter år? Hva om de har mer enn nok med å fylle tiden til sine egne elever.
Hva koster det å sende våre elever ut av kommunen?
I min tid ved Ulefoss Barneskole og Holla Ungdomsskole hadde vi kroppsøving i svømmebasseng hvert eneste år og alle i min klasse lærte å svømme, ja vi var også ute, men dette kun for å øve på denne situasjonen, om en er ute for et uhell.
Norges Svømmeforbund oppgir at for å kunne oppnå kompetansemålet for 4.klasse, som er å svømme 200m, inkl. dykke midtveis, kreves det 40t trening, over en gitt tidsramme, ikke over flere år. Hvis det er tenkt å gjøre dette ute, med skoleferie fra midten av juni til midten/slutten av august. Hvordan skal 40t svømmeundervisning gjøres i vann som holder en temperatur som gjør at et barn kan være i vann over lengre tid?
Snøsmelting i vårt vassdrag er vanlig langt ut i juni og i september faller gradene raskt. Dette lar seg rett og slett ikke gjennomføre.
Hvordan skal kommunen gi tilbud til de som trenger opptrening i vann med fysioterapeut, behandlingstrening for innbyggere som har hatt slag, kreft og andre alvorlige sykdommer, terapitrening for revmatikere og andre kronisk syke, eller svømmeopplæring til asylsøkere når Dagsrudbassenget legges ned?
Hvordan setter vi pengeverdi på dette, dette er mye mer kompleks enn ett kommunalt driftsbudsjett eller disposisjonsfond som skal gå i balanse?
Hvilke merkostnader vil påløpe i Helse og Omsorgsetaten når disse tilbudene forsvinner?
Nome Høyre gikk til valg i høst på å «Jobbe for en fremtidsrettet bassengløsning i kommunen». Dette løfte har jeg tenkt til å holde og vil gjøre mitt for at både administrasjon og folkevalgte får riktig informasjonen videre fra Kommunedirektørenes utredning. Rolf Rostad i Nome AP belyste veldig godt vurderingene rundt Nomebad AS og et anlegg i ren kommunalregi! Anbefaler alle å lese dette for å se hvilke forskjeller som ligger i utredningene fra kommunedirektøren. Nomebad AS har jobbet sammen med Bache Idrettsbygg som har erfaring fra over 80 slike svømmeanlegg, dette er erfaring som administrasjonen absolutt burde ha tatt nytte av og opprettet dialog. Så hadde mange av de kritiske sidene ved utredningene blitt besvart.
Ett svømmeanlegg i kommunen er mye mer enn en investering eller et driftsbudsjett som skal balansere! Det er investering i fremtiden, i livreddende kunnskap til våre barn og unge, helse til våre trengende og en attraktiv kommune for våre innbyggere!
Mathias Sørby Haugen
Kommunestyrerepresentant Nome Høyre