Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening
Nettopp fordi dette skulle vært betalt av staten. Bilistene betaler fra før enorme beløp i bilavgifter. Et eksempel er for hver liter bensin man fyller går omtrent 10 kroner rett inn i statskassa.
I lokalavisa Kanalen sak om kulvert, tunnel, kryssløsning og bompenger for veien fra Kaste-Stoadalen mot Lunde er det bestemt at veien delvis skal finansieres med bompenger når veien blir åpnet, opp mot 20 år frem i tid.
Hvilke negative konsekvenser kan bompenger i bygda bli for innbyggere, husholdninger, pendlere og næringslivet som allerede er berørt av høy prisvekst, avgifter og strømpriser?
Da må jeg først nevne at prisen for hver bompassering etter planen vil koste 25 kr for personbil og 50 kr for lastebil. Det vil være halv takst for elbiler. Det blir innført pristak etter 40 passeringer pr. kalendermåned for privatbil. Takstene her ble utregnet året 2020 men vil bli justert for prisstigning.
Innkrevingen vil være etterskuddsvis, det vil si at den ikke starter før prosjektet er åpnet for trafikk. Antatt nedbetalingstid er 15 år, men denne kan bli økt til 20 år dersom trafikkgrunnlaget og inntjeningen blir lavere enn forutsatt. I tillegg blir det vedlikeholdkostnader for bomstasjon. Et nylig eksempel på økning av bompenger er strekningen RV36 Slåttekås-Årnes som økte fra 28 til 30 kroner pr. passering for privatbil begrunnet med inflasjon og renteøkninger.
Bompenger blir usosialt og dyrt for de som har minst.
NAV Midt-Telemark har registrert mange nye brukere som ikke har vært i kontakt med NAV før. 50 nye brukere kan NAV Midt-Telemark anta fra januar til mai måned 2023 – i Nome. I tillegg en veldig stor økning i søknader om nødhjelp til brukere som lever på statlige ytelser som ikke strekker til. f.eks. AAP eller dagpenger. De søker om nødhjelp etter lov om sosiale tjenester når den statlige ytelsen har tatt slutt, og NAV Nome har derfor merket en veldig økning i antall nødhjelpsaker i år.
Politikere som avgjør kommunale bestemmelser som avgifter og skatter er det som har resultert til en kraftig økning i fattigdom. Skal det være slik at innbyggere i Nome som har lite å rutte med, snart må velge mellom å betale bompenger eller slutte med sine fritidsinteresser fordi foreldre ikke har råd til å skysse sine barn trygt fram til sine aktiviteter?
I så fall er vi delaktig med å fremme en politikerskapt fattigdom i bygda. Stortinget har besluttet seg til FN`s bærekraftsmål som også Nome Kommune følger. FNs 17 bærekraftsmål er den felles arbeidsplanen i verden for å utrydde fattigdom og kjempe mot forskjeller, stoppe klimaendringene og verne miljøet innen 2030. Det begynner med andre ord å bli knapt med tid igjen til at fattigdommen skal være utryddet eller delvis!
Norges kommuner ligger således dårlig an i skrivende stund og støtter seg til delmål 1.2 som sier at vi skal halvere relativ fattigdom. Til nå er ikke fattigdommen i Norge eller Nome blitt redusert, men øker for hver uke.
Norgesdemokratene i Nome vil avskaffe bompenger og vegprising. Vi mener at å betale bompenger fører til enda mer økende utgifter for lokalbefolkningen, i tillegg til bedrifter i kommunen som risikerer å måtte legge ned grunnet økte utgifter. Dessuten risikerer Nome kommune at Lunde og Ulefoss utvikler en ytterligere adskillelse. Med bompenger velger innbyggere på Lunde å ta handleturen til Bø, Seljord eller Notodden og Ulefoss til Skien-Grenland.
Bompenger er en usosial beskatning og utgjør en frihetsbegrensning for arbeiderklassen og de mindre bemidlede i samfunnet. Dette legger også en urimelig stor økonomisk byrde til folk ute i distriktet som er helt avhengig av å bruke kjøretøy i hverdagen.
Man risikerer at innbyggere flytter fra kommunen samt at hovedinntektskilden som er skatteinntekter til fellesskapet gradvis minsker. Nome er mer tjent på sikt med innbyggere som gir skatteinntekter enn en bomstasjon som blir en ekstra belastning for innbyggerne.
Geir Nævdal
Norgesdemokratene i Nome