Fersk meningsmåling i Nome: Få ting skaper mer konflikt enn gruvedrift

Det viser en fersk meningsmåling utført av Norfakta på oppdrag fra Kanalen.

Målingen er gjort uka etter Fensdagene, og i etterkant av at NRK Dagsrevyen har hatt to store innslag om mulig gruvedrift etter sjeldne jordarter på Fen. 302 personer har svart på spørsmålene.

Tre prosent er negative

Tradisjonelt er bergverk og gruvedrift blant næringene som skaper mest konflikt i alle typer samfunn.

Men i Kanalens måling svarer hele 80 prosent at de er positive til gruvedrift. Bare tre prosent svarer at de er negative, mens 17 prosent svarer «vet ikke».

Ifølge Elisabeth Gammelsæter, forfatter av boka «Ikke i mitt nabolag», gir resultatet av målingen et godt utgangspunkt å jobbe videre med.

Gammelsæter er i dag seniorrådgiver i Sweco og tidligere generalsekretær i bransjeforeningen Norsk Bergindustri. I boka fra 2022 går hun gjennom en rekke utbyggingssaker som har skapt konflikt i norske lokalsamfunn.

Felles for tematikken som tas opp er at prosjektene ofte er ønsket av storsamfunnet, men likevel upopulære i lokalsamfunnene der utbyggingen skal skje. Det kan skyldes alt fra krenkelser av urfolks rettigheter til negative konsekvenser som inngrep i naturen, støy og forurensing.

Denne typen konflikter omtales gjerne under vignetten «not in my backyard», eller «Ikke i min bakgård».

– I en oversikt fra USA i 2015 står avfallsdeponi oppført som et av de mest upopulære tiltakene, mens gruvedrift ikke er på lista. I Norge har vi sett at det har vært store diskusjoner knyttet til både kraftutbygging som vindmøller og etablering av pukkverk.

– Gruvedrift har noen vanskelige sider, som må håndteres på en god måte. At så mange som 80 prosent sier de er positive til dette, er et godt utgangspunkt. Da er det opp til selskapene å finne gode løsninger sammen med lokalsamfunnet, sier Gammelsæter.

– Det viser seg at å kommunisere sant og balansert om prosjekter fra utbyggers side erfaringsmessig gir høyere andel positive, legger forfatteren til.

– Trenger drahjelp fra fylke og stat

Toppkandidat for Miljøpartiet de grønne i Nome, Claus Sohn Andersen, har allerede markert seg som en talsperson for gruvedrift etter sjeldne jordarter, og begrunnet dette med mineralenes store betydning for et grønt teknologisk skifte.

Men han har også vært tydelig på at gruvedriften på Fen må bli sirkulær og bygges ut på en måte som tar hensyn til natur og naturmangfold.

– Er du overrasket av at så mange som 80 prosent er positive til gruvedrift, Andersen?

– Nei, det er i tråd med hvordan jeg oppfatter situasjonen når jeg er ute og prater med folk. Det er også naturlig ut fra hvor i prosessen vi står i dag. Enn så lenge har fokuset ligget på mulighetene for mer aktivitet og arbeidsplasser i kommunen. Det tror jeg også er et riktig fokus akkurat nå. Men senere, når ting blir mer konkretisert, vil også de negative konsekvensene av en eventuell gruvedrift bli tydeligere, og da kan det hende at situasjonen også endrer seg noe. Men vi må passe på å ta vare på den velviljen som finnes nå.

– Hvordan skal det skje, mener du?

– Det må skje ved at vi, både kommunen og politikerne, fortsetter å være flinke til å involvere innbyggerne og være åpne. For å få til det må kommunen ligge i forkant av utviklingen, slik at vi unngår at næringsinteressene begynner å agere på egenhånd. Dette skal vi få til, men da trenger vi drahjelp både fra fylket og staten.

Som kjent har Nome kommune søkt midler både fra fylket og staten, for å håndtere det store presset som nå kommer både fra næringen selv, innbyggerne, staten og EU.

– Vi er avhengig av lokal støtte

Daglig leder i gruveselskapet REN, Alf Reistad, sier i en kommentar til Kanalen at resultatet i målingen både er positivt og at det gir inspirasjon til det videre arbeidet.

– Det er viktig for oss med god dialog med lokalsamfunnet, og å ha lokal støtte til det vi jobber med, så dette er gledelig, sier Reistad.