En annen ekspert på området, Bård Bergfall, var noe mer pessimistisk.

– Det vil ta 10 år fra den dagen du har alt på plass, i form av kartlegging, kapital og teknologi, sa han.

Også selskapene med leterettigheter og utvinningsrett på Fensfeltet, snakker i tiårsperspektiver.

Likevel er det liten tvil om at vi er inne i en akselerasjonsfase. Aktører, kommentatorer, interessegrupper, forskere og eksperter snakker nå mest om hva som skal til for at en ny gruvedrift på Fen blir realisert.

Og da er det politikerne som sitter med nøkkelen, mener blant andre Bård Bergfall, som kunne vise til at Norge ligger lysår bak andre når det gjelder virkemidler, lovverk og strategisk arbeid for å øke produksjonen av kritiske mineraler.

Han understreket sitt poeng ved å vise til at den svenske stat nylig har gått inn med 800 millioner i REEtec på Herøya. Her bygger selskapet et prosessanlegg, som i framtiden kan ta imot råmaterialer fra Fensfeltet for videre bearbeidelse.

Nå hører det med til historien at næringsminister Jan Christian Vestre (AP) snart legger fram sin mineralstrategi, og det er forventninger fra bransjen om at han her vil svare ut mye av kritikken. Vestre sa også på Fensdagene, at det kommer mer penger til risikoavlastning.

– Vår konklusjon er at vi sitter på en stor forekomst

Thor Bendik Weider i selskapet REE Minerals AS, som sitter på rettigheter i området mellom Fen skole, Bjørndalen og Fensmyra, understreket i sitt innlegg onsdag formiddag, at det fortsatt gjenstår en stor jobb med kartlegging. REE Minerals har gjennomført boreprogrammer både i 2011, 2014 og 2022. Det siste til en pris på 20 millioner kroner, ifølge selskapet selv.

– Det vi har sett til nå er veldig positivt, og vår konklusjon er at vi sitter på en stor forekomst, sa Weider som varsler nye undersøkelser i retning Fensmyra.

Parallelt har Rare Earths Norway AS (REN) gitt lignende signaler: Resultatene så langt er svært gode. REN åpnet sitt hittil siste boreprogram tirsdag kveld, og skal hente opp 10 kilometer med kjerneprøver i løpet av 2023.

Spørsmålet om når noe kan skje på Fensfeltet, er med andre ord vanskelig å svare på.

Har gått tre av 10 mil

Men vi kan danne oss et bilde ved å se på en viktig indikator, nemlig hvor mye som er boret. Legger vi sammen det vi vet om leteaktivitetene på Fensfeltet, siden interessen dreide bort fra thorium og over på sjeldne jordarter i 2011, fremstår det slik:

Regiongeologen/NGU: Har boret 2000 meter
Rare Earths Norway: Har boret 8000 meter
REE Minerals AS: Har boret 8000 meter + 10000 meter i 2023
Sum: 28 000 meter

Basert på erfaringer fra andre gruveprosjekter i verden, kreves det ifølge Sven Dahlgren minst 10 mil med prøver, før en endelig konklusjon kan trekkes.

Forenklet kan vi da si at aktørene i løpet av 12 år har gjort 30 prosent av denne jobben: De har gått nesten 3,0 mil av etappen på 10 mil. Men selv om det har gått 12 år siden oppstarten, har det aller meste skjedd i løpet av de siste to-tre årene. Det er her vi ser akselerasjonen på Fensfeltet lettest.

Samtidig er det ikke slik at selskapene jobber i blinde. Det er flere milepæler på veien, som enten vil innebære stans eller videre leting.

Og foreløpig er det ingenting som antyder stans.

Dette er de milepælene som må nås

REE Minerals vil trolig nå fram til den første av milepælene allerede i år, mens REN vil komme etter i 2023 eller 2024. Boreprogrammene i 2022 og 2023, er ment å bekrefte en såkalt «utledet ressurs» («inferred resource»), etter internasjonale standarder. Det vil si at selskapene, innenfor et avgrenset område, har påvist en drivverdig forekomst.

De neste milepelene vil da handle om hvorvidt forekomsten er drivverdig også i resten av feltet.

– Det viktige nå er å få på plass den første av milepælene, og der er selskapene på vei, sier Sven Dahlgren til Kanalen.

Etter at en «utledet» ressurs er stadfestet, vil neste milepæl være en «indikert» og deretter en «bekreftet» ressurs. Og først da kan søknader om igangsettelse sendes inn.