Men denne kvelden var nok musikken et vel så sterkt virkemiddel som flammende fakler.
Da ukrainske Hanna Serbinenko sang kraftfullt om sitt fedreland, på et språk vi ikke forstår, var det likevel som om alle forsto litt mer av verdens ubegripelighet.
Hymnes til Ukrainas forfedre, «Zrodilis mi velikoi godini», ble fremført a capella – uten ledsagelse av instrumenter – bare målbåret av stemmen, og stemningen.
Hanna Serbinenko
«Zrodilis mi velikoi godini» lar seg vanskelig oversette ordrett til norsk, men tyder noe i retning av «Vi ble født i en stor tid».
På Ulefoss gjorde en middels stor gruppe mennesker seg klare til markering og fakkeltog utenfor samfunnshuset ved 18.00-tiden. Toget slynget seg så gjennom en løype i sentrum, og endte på torget hvor der var appeller og musikalske innslag.
Foruten nevnte Serbinenko, fremførte dessuten Elin Omtvedt (12) fra Nome kulturskole en sterk versjon av klassikeren Sound of Silence.
Elin Omtvedt (12)
De som holdt appeller var ordfører Bjørg Tveito Lundefaret (AP), SVs Kristoffer Sannerholt og Anne Gry Gudmundsdotter som det siste året har vært sterkt engasjert i hjelpearbeid.
Den første måneden etter krigsutbruddet var hun til stede i Polen og hjalp flyktningene til Norge.
Blant dem som har fått bistand fra Gudmundsdotter er nevnte Hanna Serbinenko som nå er bosatt i Nome.
Gudmonstotter fortalte i sin appell, om den første, kaotiske tiden, da de store hjelpeorganisasjonene ennå ikke hadde fått i gang sitt apparat.
Anne Gry Gudmundsdotter
– Myndighetene var lamslåtte den første måneden, og det var de frivillige som gjorde jobben. Selv svarte jeg på hundrevis av spørsmål fra flyktninger hver dag, sa Gudmonstotter før hun leste opp flere av meldingene hun har mottatt fra desperate mennesker på flukt.