Inngår samarbeid med Østerrikes gruveuniversitet

Montanuniversität – altså «fjelluniversitet» – i Leoben, er Østerrikes forskningssentrum for gruvedrift og metallurgi, og ligger i landets gruveregion.

Daglig leder i Rare Earths Norway (REN), Alf Reistad, sier til Kanalen at målet med samarbeidet er å utvikle et teknologisk konsept for en storskala, undergrunnsbasert gruve. Begrepet som brukes er raise mining, som vanligvis bare betyr underjordisk, eller lukket gruve (til forskjell fra dagbrudd).

Men i denne sammenhengen er betydningen utvidet, sier Reistad.

– Dette er en måte å drive underjordisk gruve på, som inkluderer tilbakefylling av overskuddsmasser, for å stabilisere grunnen og dermed kunne hente ut mest mulig av ressursen, sier han.

Vanligvis har tilbakeføring av overskuddsmasser vært nevnt for å redusere behovet for deponi. Men i denne sammenheng er det altså snakk om tilbakefylling også for å øke produksjonen.

- Uten dette, blir det bare et enormt hulrom, og tilbakefylling vil gi stabilisering, ser Reistad.

Minst mulig påvirkning på overflaten

Professor i bærekraftig gruveteknologi ved Montanuniversität Leoben, Michael Tost, sier det slik:

- Raise Mining er en ny metode for gruvedrift med en rekke nye løsninger som tilfredsstiller miljømessige og tekniske utfordringer for å ivareta en framtidsrettet og bærekraftig gruvedrift. Dette vil skape arbeidsplasser av høy kvalitet med de høyeste sikkerhetsstandardene som er anvendt og resultere i en gruve med lavest mulig overflatepåvirkning og minimal synlighet.

Reistad vedgår at det er vanskelig å bruke begrepet bærekraftig virksomhet, når det er snakk om å hente ut en mineralforekomst som åpenbart ikke er fornybar. Men selskapet mener likevel de skal klare å lage et miljøvennlig konsept.

- Vi har et mål om best mulig utnyttelsesgrad av forekomsten. Dette inkluderer tilbakefylling av overskuddsmasser i gruven, men også utvikling av biprodukter for maksimal utnyttelse av denne unike forekomsten av sjeldne jordartsmetaller. Vi er både glad og stolt over å ha inngått et strategisk partnerskap med det internasjonale kompetansemiljøet ved Montanuniversität Leoben, sier Reistad.

Konkret peker han på at gruven skal være lukket og under bakken, at produksjonen i fjellet skal være elektrisk, at overskuddsmasser enten skal tilbakeføres eller omdannes til salgbare produkter, samt at det første nedmalingstrinnet i produksjonen også skal foregå under bakken.

- Hvorfor har dere ikke valgt et norsk universitet som samarbeidspartner, Reistad?

- Det er ikke mulig å finne denne kompetansen i Norge. Norske miljøer har en annen erfaring enn det vi er ute etter. Vi har søkt og kommet frem til at det er Montanuniversität som matcher best.

- Hva innebærer partnerskapet? Er dette noe dere betaler for?

- Vi skal inn med midler, og vi skal også søke om støtte fra EU-systemet. Vi putter også tjenester inn i partnerskapet, med REN er oppdragsgiver og universitetet er leverandør og forskingspartner.

Kan dekke 20-30 prosent av behovet

Basert på undersøkelsene til regiongeologen i Vestfold og Telemark og Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), er REE-forekomsten på Fen karakterisert som et prospekteringsmål i verdensklasse («world class exploration target»), og det antas at forekomsten av sjeldne jordartsmetaller (REE) på Fen er den største i Europa.

Resultatene fra gjennomførte boreprogram i regi av Rare Earths Norway underbygger dette, sier Reistad.

Foreløpige beregninger anslår at forekomsten potensielt kan dekke opp til 20-30 prosent av Europas behov for REE fra rundt 2030. Forekomsten inneholder betydelige mengder av neodymium og praseodymium som benyttes til produksjon av permanentmagneter. Disse sterke magnetene er kritisk for det grønne og digitale skiftet. De benyttes blant annet til å sikre høyest mulig virkningsgrad i vindturbiner og elbiler.

Utviklingen av Fensfeltet vil være et svært viktig bidrag til å styrke den europeiske selvforsyningen for metallene som EU har klassifisert som de mest kritiske råvarene for Europa med hensyn til forsyningssikkerhet.

Den korte avstanden mellom Fen og industrimiljøet på Herøya understrekes gjerne også som viktig for å få til en komplett verdikjede, eksempelvis med industriell produksjon av permanentmagneter (også kalt supermagneter) som brukes i elmotorer og turbiner.