– Det grønne skiftet bør gi grunnlag for å børste støvet av Kilen-prosjektet

Utspillet fra tidligere styreleder i MTK, Harald Orekåsa, innebærer å bygge et nytt kraftverk i øvre deler av Telemarkskanalen, ved å lede vann inn fra Seljord. Et slik grep gjør i tillegg at de fem kraftverka i Nome får større produksjon.

Orekåsa bygger her på en plan som i sin tid ble lansert av krafteierne Aall og Cappelen på Ulefoss. I korte trekk går prosjektet ut på å sprenge en 11 kilometer lang tunnel fra Seljordsvannet til Kilen ved Flåvatn, for å utnytte fallhøyden til strømproduksjon.

Et nytt kraftverk i Kilen ble estimert til å gi 49 gigawatt strøm. Samtidig ville den økte vannføringen i vassdraget gi økt produksjon i de fem eksisterende kraftverkene fra Hogga til Ulefoss.

I sum kan utbyggingen øke produksjonen med rundt 110 gigawatt (Gwh), og komme i tillegg til dagens energiproduksjon langs Telemarkskanalen. Det største anlegget, Vrangfoss, produserer i dag 190 gigawatt.

– Her snakker vi om betydelige mengder. Strømforbruket i hele Nome ligger i dag på mellom 80 og 90 Gwh årlig, sier Orekåsa.

Han mener dessuten at dagens fem kraftverk har kapasitet nok til ekstra produksjon uten å måtte bygge ut.

– Utnytte utbygd vassdrag

Som Kanalens lesere kjenner til, er det nylig lansert planer for en storstilt sol- og vindmøllepark inne på Drangedalsheia, som bare ett av mange energitiltak rundt om i landet. Økt innsats på vannkraft er også på trappene, og enkelte tar til orde for å se på de verna vassdraga.

Orekåsas utspill handler om å utnytte og øke kapasiteten i et allerede utbygd vassdrag.

– Det må være enklere å ta opp igjen en utbygging i Kilen, enn å gå løs på verna vassdrag. Da ville vi få en nettogevinst for fem kraftverk i tillegg.

Som grossist i styreverv hos de lokale kraftselskapene kjenner Orekåsa Kraft-Telemark bedre enn de fleste. Han var en ivrig støttespiller til Kilen-planene da disse i sin tid ble lansert.

En konsekvens av en slik utbygging er imidlertid at økt vannmengde i Telemarkskanalen betyr mindre vann i Bø-vassdraget. Og det var nettopp her planen gikk på grunn.

Bø kommune sa nei til redusert vannføring i Bøelva av miljøhensyn. Samtidig jobbet man med egne planer for utbygging av Bø-fossene, som det forøvrig heller ikke ble noe av.

– Alle parter får gevinst

Men ifølge Orekåsa finnes det en god løsning for Bøelva.

– Sundsbarm-magasinet i Seljord er basis for at dette lønner seg. Kilen-kraftverket må derfor kjøres samtidig med Sundsbarm, som vil si vinterstid. Sommertid vil Bølva få samme vannføring som før utbyggingen, fastslår han.

Interkommunalt samarbeid og fordeling av ressursene er også basis i planen.

– Det som er viktig er at Kilen kraftverk bygges i Kviteseid kommune, og så må Norsjøkraft, (som er eid av Midt-Telemark, Nome og Cappelen, jour.) stå for dette.

Det må inngås avtaler med Seljord, Kviteseid, Nome og Midt-Telemark, som gjør at alle parter får sine gevinster; som eiendomsskatt, konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og eventuell deltakelse i selskapet. Her må det gå an å sørge for at alle kommunene tjener på prosjektet, mener Orekåsa.

– I lys av det grønne skiftet, og krav om vesentlig mer ren energi, må man se dette som bedre enn å gå inn i verna vassdrag. Det er vel også grunn til å tro at vindmøller og solceller vil utløse betydelig motstand, sier han.

– Samfunnsøkonomisk riktig

Tidligere direktør i Cappelen-konsernet, Egil Stokken, var også i sin tid sterkt engasjert i Kilen-planene. Han mener fortsatt sporet er interessant.

– Ja, det stemmer at jeg var tett på disse planene en stund. Og dette er planer vi har tenkt på helt siden vi måtte legge de bort.

– Om man løfter seg opp og ser på det norske samfunnet i fugleperspektiv, så er jo dette et prosjekt som ikke har blitt mindre samfunnsøkonomisk riktig siden den gang. Det ville være et prosjekt som tilførte en betydelig ekstra strømproduksjon, både i eksisterende kraftverk og ved utnyttelsen av vannfallet mellom Seljord og Kilen, sier Stokken som likevel ser at tidligere utfordringer, fortsatt gjelder.

– Og kanskje er det å overføre vann fra ett vassdrag til et annet, en enda større utfordring i dag enn hva det var tidligere, sier han.

– Hovedutfordringene vil være å få lov til å overføre vann mellom vassdraga, pluss kravet til minstevannføring i Bøelva. Så vanskelig blir det nok. Men man skal jo ikke gå av veien for det som er vanskelig.