Opplagsvinner i Vestfold og Telemark!

Lys i tunnelen: Her ser vi Lan Marie Berg og Claus Sohn Andersen ved inngangen til Tuftestollen hvor det ble tatt ut niob på 1960-tallet. Prøver tatt i Tuftestollen i senere tid, er med på å dokumenter at Fensfeltet har store forekomster av sjeldne jordarter – REE.
Lys i tunnelen: Her ser vi Lan Marie Berg og Claus Sohn Andersen ved inngangen til Tuftestollen hvor det ble tatt ut niob på 1960-tallet. Prøver tatt i Tuftestollen i senere tid, er med på å dokumenter at Fensfeltet har store forekomster av sjeldne jordarter – REE.

MDG-Lan i møte om den ekstremt viktige forekomsten på Fensfeltet

Den profilerte Miljøpartiet-politikeren, Lan Marie Berg, var fredag formiddag i møte med ledelsen i Nome kommune om planene for gruvedrift etter sjeldne jordarter i Fensfeltet.

Sjeldne jordarter (REE) regnes som de aller mest kritiske mineralene i verden, ikke minst for gjennomføringen av det grønne skiftet. De neste tiårene forventer EU sterk vekst i etterspørselen av råstoffene som finnes på Fen, og bekymringen er stor for Vestens avhengighet av REE-import fra Kina og Russland.

– Det var spennende å høre om funnene og forekomsten på Fen, og det er ingen tvil om at dette er mineraler vi trenger, sier Berg til Kanalen etter møtet med ordfører Bjørg Tveito Lundefaret og sjef i samfunnsutviklingsetaten Frid Berge.

Lokalt går partiet inn for gruvedrift

Mange har nok en forestilling om MDG som en nærmest prinsipiell motstander av gruvedrift, på bakgrunn av de naturinngrep en slik virksomhet gjerne krever.

Gruvedrift er uomtvistelig også blant de mest konfliktskapende næringene vi har, og midt i disse konfliktene står gjerne miljøbevegelsen som har tette bånd til MDG.

Men Kanalens lesere er kjent med at Nome MDGs Claus Sohn Andersen allerede har flagget en positiv innstilling til gruvedrift etter sjeldne jordarter på Fensfeltet.

– REE-mineraler generelt, og særlig typene det finnes mye av på Fen – neodym og praseodym – som brukes i permanentmagneter, er kritiske råvarer for nærmest all teknologi vi forbinder med det grønne skiftet. Permanentmagneter benyttes i elektromotorer, generatorer og mye annet, har Andersen sagt til Kanalen tidligere.

Claus Sohn Andersen (MDG).

Andersen understreker samtidig at han tar forbehold om at gruvedrift på Fen, må bli en super-grønn virksomhet, der uheldige inngrep i naturen må møtes med avbøtende og kompenserende tiltak.

Sjekk hvem som står på valglista til Nome MDG

Vil forske mer - men ikke bruke det radioaktive stoffet i Norge

Lan Marie Berg er likevel ikke like klar i talen som sin lokale partifelle.

- Jeg kan ikke forskuttere hvordan vi stiller oss til gruvedrift på Fen, det er altfor tidlig i prosessen. Men jeg registrerer at kommunen jobber svært godt med saken, og er gode på å sikre at innbyggernes interesser ivaretas, sier Berg.

Sjeldne jordarter - eller rare earths elements, REE - består av 17 forskjellige grunnstoffer, hver i seg med forskjellige egenskaper og bruksområder. I motsetning til hva mange nok tror, er ikke det radioaktive grunnstoffet thorium blant de sjeldne jordartene.

Thorium er i realiteten ikke et kritisk råstoff per dags dato. Men det finnes i rikelig monn på Fensfeltet, og vil uansett være et biprodukt når REE skal tas ut av fjellet og separeres til salgbare «produkter».

Kan råstoffet fra Fen også lede til en grønn løsning på den sterke kull-, gass- og Russland-avhengigheten Europa står i?

Ekstremt høye strømpriser har i hvert fall gitt vind i seilene for de som jobber for atomkraft i Norge.

Atomkraft gir i praksis null klimautslipp, og er mer pålitelig enn vind- og solkraft. Faren for ulykker og håndtering av radioaktivt avfall, gjør likevel at miljøbevegelsen rives og slites internt om atomkraft skal plasseres i ren eller skitten «sone».

Brukt i kjernekraft har thorium flere fortrinn sammenlignet med uran. Ifølge fysiker og kjernekraftekspert Sunniva Rose, resulterer thorium-basert brennstoff i langt mindre radioaktivt avfall enn uran.

Men Lan Marie Berg åpner ikke døra for et thorium-eventyr på bakgrunn av forekomsten i Nome.

- Vi er klare på at atomkraft er en del av den energimiksen vi trenger i fremtiden. Vi er positive til mer forsking på atomkraft, men vi tror ikke det er nødvendig at vi produserer atomkraft i Norge. Grunnen er at vi har vannkraft som en balanserende kraftressurs, og at vi har mange andre muligheter som er mer nærliggende, som havvind der vi har et stort potensial, sier Berg.