REN er den mest profilerte aktøren som jobber med å starte gruvedrift på Fensfeltet – det vil si det geologiske området som innehar Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller.
Mineralene som finnes i Fensfeltet, regnes av EU som de aller mest kritiske i verden. Bruksområdene er alt fra magneter i elmotorer til våpensystemer, mobiltelefoner, datamaskiner, solceller og vindmøller. Det går blant annet med flere hundre kilo REE-mineraler i produksjonen av ett F-35-jagerfly.
Så sent som i juni 2022 annonserte Rare Earths Norway at Leo Helland trådte inn i rollen som daglig leder etter Rune Vigdal. Helland fikk da i oppdrag å bygge opp selskapets organisasjon og sette det i stand til å løse den gigantiske oppgaven med å etablere gruvedrift.
Bare syv måneder senere er han altså ute.
Ingen ytterligere kommentarer
Den nye bedriftslederen, Alf Reistad (63), er godt kjent i systemet. Han har samarbeidet tett med hovedeier, Stein Sturla Steinsvik, gjennom flere tiår, og har blant annet jobbet i Hustadmarmor og Industrikraft Møre.
Frem til Leo Helland sluttet, var Reistad allerede engasjert som kommunikasjonssjef i REN der han hadde ansvaret for myndighetskontakt.
Reistad sier til Kanalen at han tar over sjefsjobben midlertidig.
– Hva ligger bak at Leo Helland slutter som daglig leder?
– Det gjelder en uenighet om strategiske veivalg for selskapet, men utover det har jeg ingen kommentarer.
Leo Helland har ikke besvart Kanalens henvendelser.
Her er Alf Reistad (t.v.) sammen med avgått sjef Leo Helland.
10 milliarder for byggetrinn én
Rare Earths Norway (REN) må karakteriseres som en gigantsatsing, og det er svært mye som står på spill.
Selskapet har opplyst at det står foran en fase der prøveboringer, forskning og undersøkelser vil koste et sted mellom 500 og 700 millioner kroner. Dernest venter første byggetrinn av en gruve, som er anslått å få en prislapp på rundt 10 milliarder kroner.
Så langt har REN mottatt rundt 70 millioner i risikolån fra EU og Norge til arbeidet som går på forskning, utvikling, samt boreprogrammer som kartlegger forekomsten i detalj.
Norge og Vestens problem er at Kina i dag har en dominerende markedsmakt på når det kommer til sjeldne jordartsmetaller. Det er også verdt å merke seg at Russland har en relativt stor produksjon av REE-råstoffer, som videreforedles i land som Kina.
Både EU og USA har siden 2009 jobbet målrettet for å redusere sin avhengighet, blant annet for å sikre tilgang på nødvendige råvarer til gjennomføringen av det grønne skiftet. De siste par årene har også Norge kommet etter. Rett før jul lanserte næringsminister Jan Christian Vestre et hurtigløp for kritiske mineraler.
Denne uka startet også Nome kommune opp sitt arbeid med å kartlegge hvor gruveindustrien kan plasseres. Både prosessanlegg og deponi vil få et plassbehov på mellom 500 og 1000 mål.
Det er ennå ikke sagt noe om konkrete geografiske lokasjoner, men det er kjent at utvinningen av REE-mineraler skal skje i dyptliggende underjordiske gruver. Malmen skal deretter fraktes ut i tuneller som vil komme opp i dagen flere kilometer fra selve forekomsten. Industrien på bakken, kan altså plasseres i en tenkt radius på 5-7 kilometer fra Fen.
Mer om Fensefeltet:
Faktaboks
På Fensfeltet handler alt om sjeldne jordartsmetaller (REE)
Saken handler altså ikke om thorium, selv om thorium alltid være et biprodukt når REE hentes ut av bakken.
Fensfeltet er Europas største forekomst av REE. Den er eksempelvis vesentlig større enn LKABs forekomst i Sverige.
Det mest interessante området strekker seg fra foten av Fenslia via Borgen og Søve til Norsjø.
«Ree-beltet» inneholder bergarten rauhaugitt, som er en kalkstein. Kalk vil kunne være et betydelig biprodukt av ny gruvedrift.
Flere av mineralene i gruppen som kalles REE er vurdert som kritiske for europeisk industri, og som nødvendige i moderne elektronikk og for produksjonen av «grønn energi»
Kina dominerer dagens REE-marked og har tilnærmet monopol.