Opplagsvinner i Vestfold og Telemark!

Regiongeolog Sven Dahlgren
Regiongeolog Sven Dahlgren

Leserinnlegg: – Dette er IKKE Europas største REE-forekomst

Regiongeolog Sven Dahlgren har kommentarer til presseoppslaget «Europas største REE-forekomst i Kiruna»

Først et lite forbehold: Jeg kjenner ikke Per Geijer-forekomsten annet enn det som står i pressemeldinga + info fra LKAB. Men på det grunnlaget, som er informativt nok men likevel relativt overflatisk, er min klare oppfatning:

Per Geijer-forekomsten:

Dette er IKKE Europas største REE-forekomst. Det kan hende det er den største forekomsten i EU, men det kan jeg ikke uttale meg om heller.

Svensk gruvegigant la 1,2 milliarder på bordet. Hva har det å si for Fensfeltet?

Men det de skriver i pressemeldinga er faktisk IKKE at dette er den største REE-forekomsten i Europa, men de skriver at det er den største REE-forekomsten av DENNE TYPEN i Europa. DET er veldig stor forskjell!

Forekomsten de henviser til er en jernmalm med apatitt. Det er apatitten som inneholder REE. Kiruna, og tilknyttede forekomster som Per Geijer, er en av verdens største jernmalmforekomstområder. LKAB har derfor selvsagt sine ord i behold når de sier at dette er den største REE-forekomsten av DENNE TYPEN i Europa.

Dvs at hovedproduksjonen fra Per Geijer kommer til å være jernmalm som de utvinner apatitt som biprodukt fra. Apatitten går til produksjon av kunstgjødsel. Fra apatitten planlegger de igjen å utvinne REE som et biprodukt.

Fordelen med denne forekomsten vil da bli at LKAB kan holde en jevn jernmalmproduksjon, som er det som gir et økononomisk bærekraftig fundament, men der apatitt / REE blir å regne som rein bonus.

Gruvedriften blir derfor neppe konjunkturavhengig av bare REE.

REE-produksjonen blir derfor ikke det som bestemmer drift eller ei.

Totalt opererer LKAB med ca 1 mill tonn TREO. «Malmen» har en grade på 0,18% TREO.

En fordel er at LKAB har et gigantisk gruveanlegg som har vært i drift i over 100 år rett ved siden av. Likevel trenger de driftskonsesjon på Per Geijer-forekomsten. Noe de selv skriver vil ta minst 10 år til de får. Dessuten har de økonomiske muskler til store investeringer.

Forekomsten på Fen er geologisk vesentlig annerledes enn Per Geijer-forekomsten. Fen er utvilsomt Europas største forekomst i sitt slag! Regiongeologens foreløpige anslag på Fensfeltet fra 2019 (se www.vtfk.no, søk etteer REE) er mellom 30 og 50 millioner tonn TREO. Dette er et konservativt estimat, og forekomstene på Fen kan være betydelig større. «Malmen» på Fen har en gjennommsnittlig grade mellom 1 og 2%, men flere rike soner har 3-5% TREO. REE forekommer i egne, spesielle REE-mineraler. Disse REE-mineralene er akkurat de samme som de som er i forekomster som drives på REE idag (Kina og USA), noe som er en fordel mht utvinning.

Fen er utvilsomt en langt større REE-forekomst enn Per Geijer.

Fen-forekomsten ligger i Europa, men ikke i EU.

Ressursklassifisering:

Per Geijer-forekomsten er ressursklassifisert, omenn på et relativt lavt nivå, ihht internasjonale regler. De har kjerneboret 67 kilometer av forekomsten foreløpig. LHKAB har et av verdens best utbygde infrastruktur for gruvedrift i Kiruna.

Fen er bare «ressurs-indikert» på det aller laveste nivået (exploration target), etter den informasjonen som er offentlig tilgjengelig, men fra Fen kommer det nok vesentlig ny info ila dette året (det er nå kjerneboret nesten 20 km, hvorav det meste det siste året). Det er 2 selskaper som har rettigheter og som gjør intensive undersøkelser på Fen, og det blir spennende å høre deres ressursberegninger etterhvert når analysene / ressursvurderingene foreligger. Fen har imidlertid null eksisterende infrastruktur mht gruvedrift og prosesseringsanlegg. Fen ligger imidlertid nær eksisterende REE-raffineringsanlegg på Herøya (REEtec) og havneanlegg.

LKAB skriver at de bare er i et tidlig stadium for metallurgi mht utvinning av REE.

Det samme gjelder for Fen.

Så derfor: Eventuell drift på både Fen og Per Geijer ligger langt fram i tid. LKAB skriver minst 10-15 år fram i tid på Per Geijer. Jeg mener akkurat det samme på Fen: Minst 10-15 år fram i tid.

Etter min vurdering har Fen langt større REE-ressurser, og har potensial for å bli en betydelig Europeisk / global REE-leverandør til industrien i flere tiår. Sammenliknet med «REE-hvalen» på Fen er REE i Per Geijer kun en liten hai. Men som kjent kan haier bite fra seg.

Sven Dahlgren

Regiongeolog

Vestfold og Telemark fylkeskommune