Svensk gruvegigant la 1,2 milliarder på bordet. Hva har det å si for Fensfeltet?

LKAB har mer enn 4500 ansatte i 12 land, og omsatte i 2021 for 49 milliarder svenske kroner. REEtec, som har Brennebu AS (Cappelen) og investor Christian Ringnes på eiersiden, startet arbeidet med å utvikle sin første industrielle separasjonsfabrikk for REE-mineraler på Herøya i 2008.

Hva kan det ha å si for eventuell gruvedrift på Fensfeltet?

Planen er at den nye fabrikken på Herøya skal levere praseodym (neodym praseodym) til tysk bilindustri, det vil si gjennom produsenten Schaffler som leverer elbilmotorer til Volkswagen.

Da nyheten om LKAB sprakk, ble det oppfattet som positivt også for utsiktene til ny gruvedrift på Fensfeltet: Det geologiske området rett utenfor Ulefoss sentrum, regnes som Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller, rare earth elements (REE).

Her kan flere ting trekkes fram:

Når gruvekonsernet går så aktivt og tungt inn på REE-området, bidrar det til å sette temaet på dagsorden ikke bare i Norge, men globalt. Kort sagt: Det legges merke til at LKAB blar opp 1,2 milliarder.

Det mest interessante er likevel de mulighetene som nyheten bringer med seg for de kommersielle aktørene på Fensfeltet. Begge selskapene som driver aktiv letevirksomhet etter REE-mineraler på Fen, er høyst sannsynlig avhengig av finansielle og industrielle partnere for å starte opp produksjon.

Prosjektet innebærer ekstremt høy risiko, og krever forsking og utvikling av helt ny teknologi.

– Rare Earths Norway AS synes det er interessant og spennende at LKAB og REEtec sammen går inn i den del av industrien som omhandler utvinning og prosessering av sjeldne jordartsmineraler. Dette er kritisk og veldig viktig for det grønne skiftet i Norge og i Europa, sa Leo Helland til Kanalen i november.

Han er daglig leder i selskapet REN som sitter på sentrale rettigheter i Fensfeltet, og som har en målsetning om å etablere gruvedrift på Fen innen 10 år.

Men kan LKAB være den finansielle og industrielle partneren REN trenger den dagen investeringsbeslutningen skal tas?

Helland og REN ønsker ikke å kommentere den type forretningsmessige forhold overfor media.

- Det jeg kan si er at vi tar sikte på å utvikle Fensfeltet gjennom en europeisk verdikjede, sier Helland til Kanalen.

Likevel er en strategi med likeverdige industrielle partnere, ikke ukjent for eierne av REN, det vil si milliardæren Stein Sturla Steinsvik og hans familie.

•  I 1977 ble det innledet et nært samarbeid mellom Steinsviks selskap Hustadkalk og Omya AG, som er en global markedsleder i foredlingen av kalkbaserte produkter. Kalkgruvene var fortsatt eid av Steinsvik-familien, mens foredlingsbedriften (prosessanlegget) Hustadmarmor var eid 50/50 sammen med Omya AG. I dag eier Omya 100 prosent av prosessanlegget utenfor Molde.

• I 2011 ble The Quartz Corp etablert som et samarbeid mellom Norsk Mineral AS og franske Imerys. Dette skjedde gjennom en fusjon av den norske virksomheten på Drag og The Feldspar Corporation i USA.

Så er spørsmålet, hvilke tanker gjør LKAB seg om Fensfeltet – som ligger bare 40 minutter fra den nye fabrikken på Herøya?

Store mengder fosfor og sjeldne jordarter

Det hører med til historien at produksjonen på Herøya vil basere seg på import av sjeldne jordartsmetaller fra en nyåpnet gruve i Canada. Og ikke minst at LKAB selv har et stort og ubrukt potensial i form av REE-mineraler, som biprodukter fra jerngruvene i Sverige.

REE-mineraler er nemlig ikke så sjeldne som navnet tilsier, de finnes i praksis overalt i jordskorpen. Det uvanlig inntreffer når mineralene opptrer i så høye konsentrasjoner at gruvedrift vil være rasjonelt og lønnsomt. På Fensfeltet finnes en slik høy konsentrasjon.

LKAB har identifisert mer enn fire milliarder tonn mineralressurser og reserver

Men REE er likefullt et biprodukt fra LKABs jerngruver i Sverige. Og på grunn av selskapets store produksjon, snakker vi også store mengder REE-mineraler.

Det er heller ikke nytt at REE skaffes til veie som biprodukter, og det finnes land med ganske store markedsandeler som ikke har en eneste ren REE-gruve. Russland er et eksempel på dette. I dette tilfellet er REE rett og slett biprodukter fra annen type gruvedrift.

- LKAB planlegger å utvinne de kritiske mineralene fosfor og REE som biprodukter fra egen jernmalmsbrytning. LKAB har identifisert mer enn fire milliarder tonn mineralressurser og reserver (jern, fosfor og REE), sier pressesjef i LKAB Anders Lindberg til Kanalen.

Takket være LKAB’s storskalautvinning av 50 millioner tonn årlig, kommer volumene av REE til å bli betydelige.

Planlagt produksjonsstart for utvinning av biprodukter er 2027, og selskapet ser et potensial for ekspansjon på bakgrunn av egne ressurser.

Når Kanalen ber Lindberg si hvordan LKAB vurderer nærheten til Fensfeltet, får vi i realiteten ikke svar.

- Investeringen i REEtec er strategisk for å forlenge vår verdikjede og se til at LKAB’s råvarer kan separeres i Europa. Andre prosjekter, for eksempel Fensfeltet, får de som driver disse svare for.  LKAB besvarer gjerne spørsmål om våre egne prosjekter og planer, sier Lindberg.

Forventer rundt 200 arbeidsplasser

Daglig leder i REEtec AS på Herøya, Sigve Sporstøl, er litt mer snakkesalig om Fensfeltet.

- Vi heier på Fensfeltet, og har dialog med interessentene der. Fensfeltet ligger foreløpig lenger fram i tid, men jeg tenker at det er en fordel at vi på det tidspunktet har i gang et prosessanlegg på Herøya som kan ta imot den type råvarer som kan komme fra Fensfeltet, sier Sporstøl.

Når fabrikk nummer to står ferdig på Herøya kan virksomheten gi arbeid til rundt 200 ansatte, får Kanalen opplyst.

Det er verdt å merke seg at anlegget på Herøya vil basere seg på råvarer som allerede har gjennomgått flere arbeidskrevende prosesser, fra utvinning til knusing og separering fra malmen.