Fyllinga ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet, og det er skrevet lite om hva som fortsatt skjuler seg under vegetasjon, bygg og asfalt i dag.

Temaet er imidlertid aktualisert av artikkelen «Miljøbomba på Ulefoss» i Holla Minner (2022). Der skriver lokalhistoriker Tormod Halvorsen om hvordan lokalbefolkningens kamp førte til at kommunens søppelfylling og S. D. Cappelens barkfylling på Øra ble avviklet.

Skildringene i teksten kan få busta til å reise seg, særlig når Halvorsen omtaler resultatene av at avfallet hadde hopet seg på Øra gjennom mange år.

Er du født etter 1965, er det nok ikke lett å se for seg at store deler av dagens sentrum på Ulefoss – fra Øvre Verket til Ulefoss-senteret, Esso og samfunnshuset – var en stor dynge.

Sur røyk, slam og rotter

Noe av avfallet ble forbrent i det fri – sotflak og fluer ble et problem. I tillegg grodde badeplassene rundt Ulefoss brygge igjen av blågrønnalger, og vannet var preget av slimete bobler med forråtnelsesgasser, skriver Halvorsen.

Rotter var et daglig syn, og en blanding av sur røyk, farlig avsig, slam, råtestank, gasser og kloakk møtte folk som beveget seg i området.

Fra 1971 fikk lokalbefolkningen nok, og reiste seg i protest, skriver Halvorsen.

Underskriftskampanjer ble laget og media kom på banen, og til og med skoleelever skrev stiler om temaet. Dette var midt en tid, der den nasjonale miljøbevegelsen våknet til liv, med nye kamper for vern av natur mot industriell utbygging.

Tidsånden hadde på mange måter innhentet søppelfyllingen på Øra.

Etter hvert våknet både administrasjonen og politikerne, og det ble slutt på søppelfyllingen i 1972.

Ingen indikasjoner på fare

I senere tid er avfallsplassen dekket til med torv eller fyllmasser og er nå delvis utbygd. Dagens legesenter ligger på toppen av den gamle avfallsplassen.

Det samme gjør deler av USFs idrettsanlegg. Hoveddelen av avfallsplassen ligger imidlertid i det som formelt er Ulefos Jernværks reserveareal, og som i dag er utviklet til en park mellom Ulefos gjestebrygge og småhusbebyggelsen på Øvre Verket.

Men hva er ståa 50 år senere? Har avfallet sluttet å være forurensende bare fordi det er dekket til med torv og masser?

Kanalen ba avdelingsleder for arealforvaltning i Nome kommune, Kirsti Arvesen Nesheim, kommentere hva kommunen vet om den nedlagte avfallsplassen. Vi har blant annet spurt om kommunen kjenner til om det gamle avfallet kan være forurensende eller farlig for dyr og mennesker, og om avfallet kan påvirke Norsjø som drikkevannskilde.

– Vi har ingen indikasjoner på at det er forurensing i området. Så lenge massene er stabile, og vi har fått forsikringer om at disse ikke utgjør en fare, er ikke dette en sak vi prioriterer, sier plansjef i Nome kommune, Kirsti Arvesen Nesheim.

Hun viser videre til at det er Statsforvalteren som er myndighet på området og at tidligere kartlegginger av den nedlagte avfallsplassen, samt undersøkelser og rapporter om status, finnes hos Miljødirektoratet.

– Vil ikke kunne påvirke kvaliteten i badevannet

Hos Miljødirektoratet finner vi rapportene, som bekrefter Arvesens uttalelser.

Det er gjennomført en rekke undersøkelser av grunnen i nyere tid. Både som pålegg fra staten og knyttet helt konkret til byggeprosjekter i området. Siste skjedde dette da dagens legesenter var under planlegging i 2003.

Vi tar med enkelte utdrag fra Interconsults konklusjoner fra en rapport i 2004, siden denne rapporten også refererer til tidligere undersøkelser av Øra avfallsplass.

Den største faren vil være at giftstoffer fra den gamle fyllingen fraktes med sigevann ut i drikkevannskilden Norsjø. Men Interconsult klarte ikke å dokumentere at noe slikt skjer.

Sigevannet fra fyllinga «vil ikke kunne påvirke kvaliteten i badevannet på nærmeste «badeplass» (Ulefoss gjestebrygge), og det vil ikke kunne forurense drikkevannsinntaket», slås det fast.

Avsiget regnes som så lite at det ikke medfører en uakseptabel miljørisiko, samt at det heller ikke er farlig for grunnvannet, mente Interconsult i 2004.

For å komme fram til disse konklusjonene ble det gjort en rekke fysiske tiltak. Blant annet ble det gravd 16 sjakter i ulike deler av deponiet.

I de nordlige delene (se bildet under) ble det bare funnet tremasse, bark og formsand. Mens de sydlige delene av fyllinga viset innhold av husholdningsavfall, spesielt i områdene nærmest Norsjø.

Dette er stoffene som ble påvist

Kartet nedenfor er utarbeidet av Miljødirektoratet og viser den kommunale søppelfyllinga (gult område), samt S.D. Cappelens barkfylling (lilla område øverst til venstre (nord)).

I Mijødirektoratets kart er Øra avfallsplass (det gule området) markert med «Påvirkningsgrad: 2», som vi si «Akseptabel tilstand med dagens arealbruk».

Selv om avrenning fra området er liten med den bruken som er på området i dag, er det funnet en rekke forurensende stoffer i grunnen.

Her er en oversikt:

Benzen (BENZ) – Påvist forurensning
Kobber (Cu) – Påvist forurensning
Etylbenzen (ETBEN) – Påvist forurensning
PAH-16 (USEPA) (PAH-16EPA) – Påvist forurensning
Toluen (TOL) – Påvist forurensning
Xylene (XYL) – Påvist forurensning
Sink (Zn) – Påvist forurensning

Benzen er klassifisert som kreftfremkallende, og eksponering via innånding knyttes til blodkreft, viser et raskt søk i Wikipedia.

Det er i tillegg mistanke om disse stoffene på Øra:

Metallforbindelser (METALLF)
Metallforbindelser (METALLF)
Totalt organisk karbon (TOC) (TOC)