Disse ringene rundt Fen kan få stor betydning i fremtiden

Illustrasjonen er viktig, ikke minst på bakgrunn av debatten som har pågått etter at Nome AP endret sin gruvepolitikk for to uker siden.

Frem til da hadde partiet en restriktiv holdning til arealbruk for en fremtidig gruveindustri, men medlemmene i partiet lyttet til ordfører Bjørg Tveito Lundefaret og slo over på en mer liberal linje.

Kort oppsummert betyr det at partiet har åpnet for at områder som i dag brukes til boarealer og land- og skogbruk kan omdisponeres til industri.

- Vi skal holde oss i utmarka

Men ifølge daglig leder i Rare Earths Norway (REN), Leo Helland, er det en stor avsporing å snakke om bo- og landbruksområder.

- Jeg vil presisere at på Fen snakker vi ikke om et åpent dagbrudd, men en lukket gruve, og vi skal ikke operere i boligområder eller landbruksområder, men holde oss i utmark, sa Helland til en fullsatt sal.

Vi skal ikke operere i boligområder eller landbruksområder, men holde oss i utmark

I motsetning til hva mange ser for seg, vil Fen, med sitt folketall på rundt 700 innbyggere, trolig berøres i svært lite grad av gruvedriften. Dette skyldes at forekomsten ligger dypt under bakken. De underjordiske utførselsveiene vil derfor bli lange, og ende opp fire til seks kilometer unna Fen.

Det er langs sirklene i kartet at aktiviteten vil kunne bli synlig på bakkeplan. Dette er også grunnen for at Bærvanna i Helgen tidligere har vært nevnt som et mulig område for deponi.

I tillegg til innslagspunktet for gruva, veier og annen infrastruktur som kreves for å hente ut sjeldne jordartsmetaller fra bakken, vil virksomheten ha behov for en industridel og en deponidel.

Arealplanlegger i Nome kommune, Kirsti Arvesen Nesheim, varsler at arbeidet med å definere hvilke områder – langs de røde ringene – som skal settes av til gruvedrift starter i 2023.

Gruvedeponi regnes gjerne som det mest kontroversielle teamet. Men det vil overraske en del lesere hvor stort arealbehovet er for prosessanlegget (industrien).

Kanskje gjør vi alt i Nome, kanskje gjør vi noe på Herøya

I sin innledning til frokostmøtet, sa Helland at prosessanlegget vil bli to til tre ganger større enn anlegget ved Elnesvågen utenfor Molde, hvor konsernet i dag leverer råstoff fra Brønnøy Kalk.

Prosessanlegget til Omya Hustadmarmor AS ved Elnesvågen, er stedet hvor Nome-politikere i høst var på befaring. Det aktuelle industriområdet måler 1,6 kilometer på langs.

Til sammenligning dekker Ulefos Jernværk, ved utløpet av Eidselva, knappe 500 meter.

En annen sammenligning kan være Herøya, som er et av landets største industriområder. Dette området måler cirka to kilometer på langs og én kilometer på tvers.

Med utspring fra Fensfeltet snakker vi altså om et prosessanlegg som kan bli mellom seks og ni ganger større enn Ulefos Jernværk.

Samtidig er det ved den industrielle delen av gruvevirksomheten at de aller fleste arbeidsplassene vil komme. Mange nye arbeidsplasser er naturlig nok også den store gulroten for lokalbefolkningen.

Men det er fortsatt et åpent spørsmål om prosessanlegget skal ligge i Nome eller i Grenland.

Ifølge Leo Helland jobber REN etter en plan om at det meste skal foregå i nærheten av forekomsten.

- Kanskje gjør vi alt i Nome, kanskje gjør vi noe på Herøya, sa Helland om temaet.

Når Herøya nevnes er det gjerne som en del av en større verdikjede. Det vil si aktiviteter som er knyttet til den videre industrielle bruken av de sjeldne jordartsmetallene fra Fen. Eksemplene som er brukt av NHO, LO og andre, er batterifabrikk og magnetfabrikk.

Kan stille med ressurser

Foruten innledninger fra Nome kommune, LO og NHO i Telemark, var også regiongeolog Sven Dahlgren og styreleder i Ree Minerals AS, Thor Bendik Weider, innledere i auditoriet på Herøya.

Daglig leder i Herøya Industripark, Sverre Gotaas, ledet den oppsummerende samtalen med fylkesordfører Terje Riis-Johansen (SP).

Riis-Johansen måtte svare for at ingen fra fylkeskommunen deltok da LO og NHO presenterte en felles strategi for Fensfeltet i Oslo i september. Nå understreker han at fylkeskommunen er fullt ut engasjert.

Vi kan muligens stille med ressurser for Nome kommune

Riis-Johansen nevnte også at det kan bli aktuelt å stille fylkeskommunale ressurser til rådighet for Nome kommune, der kapasitet i administrasjonen er den største utfordringen. Situasjonen er den, at en kommune med 6500 innbyggere, sitter på det som er Europas største forekomst av en type metaller som både er avgjørende for det grønne skiftet, og produksjonen av NATOs forsvarsmateriell.

Administrasjonen i Nome skal med andre ord håndtere både lokale, nasjonale og internasjonale interesser på én og samme gang.

- Jeg ser viktigheten av å lykkes med dette, og fylkeskommunen har et ansvar for å være framoverlent, og vi kan muligens stille med ressurser for Nome kommune, sa Riis-Johansen.