Dette er et minneord. Teksten er ikke skrevet av Kanalens redaksjon. Minneord kan sendes til redaktor@kanalen.no
Høsten har kommet og det nærmer seg jakttid. Det er mange som har storviltjakta som et høydepunkt i året. Børsa er blitt klargjort, de nødvendige skudda er avfyrt og prøva er bestått. I år er det dessverre ikke som tidligere, en ivrig jeger og god jaktkamerat kommer dessverre ikke på post i år. Hans Olav har i mange år vært en ivrig jeger som jeg har hatt stor glede av å være sammen med i mi jakttid på Mørkvannsheia. Det kom som et stort sjokk på meg og alle dine gode venner at du var blitt alvorlig sjuk.
Du hadde slitt med ryggplager over ei tid, men regnet med at dette skulle ordne seg etter hvert. Dessverre for deg og dine nærmeste fikk du ingen bedring. I januar fikk du en diagnose som skulle vise seg å være veldig alvorlig. Jeg levde i håpet om en bedring og ønsket så gjerne å besøke deg. Men jeg skjønte at du var veldig redusert og ønsket ro for å komme til hektene igjen. Dessverre gikk din helsetilstand fra vondt til verre. Du sovnet uventet, men stille inn på Nome sjukeheim 11. april i år. Det blei et kort og dramatisk sjukeleie, og det var en veldig trist beskjed å få av Tove om at du hadde gått bort. Vi var mange som måtte innse at vi hadde mistet en kjernekar og en god venn. For meg var du en av de beste, Hans Olav.
Jeg ble kjent med deg i tidlig alder, Hans Olav. Vi var vel begge i «Bjervamoen-rampen» og hadde det mye moro i ungdomstida. Etter hvert skulle det vise seg at vi hadde mye av de samme interessene også. Det var fiske, jakt og mye annet vi var sammen om. Vi har vært på mange fisketurer på «Fjorden» og en del fiskevann på heiane har jeg og du også sjekka ut, «Bastin». Men det var vel jakta som skulle sveise oss sammen i mange år. På Furustulheia har vi jakta sammen i 38 år. Vi var ganske unge begge to da vi starta opp, men for et liv vi fikk sammen med jaktlaget langt inne på heia! Du var en topp jeger, god kokk og fremragende jaktleder som alle var fornøyd med. De siste åra med det lille jaktlaget med deg, Torbjørn, Asbjørn, Knut og Arne er i dag gode minner for livet. Jeg vil også huske de fine kveldene på Grimnes der vi storkosas oss mange ganger. Vi kan vel trygt si at du og de andre på jaktlaget har vært en stor del av livet mitt.
Det har også blitt mange fine turer sammen med gjengen i «Norbygda Mopedlag». Du var den sikre reiselederen, alt var ordnet og lagt til rette for turen. Det var bare for oss andre å starte mopeden og følge med på ordre. Du hadde alltid full kontroll. Mopedlaget er nå historie, men du verden så mange gode minner! Nå står «pucken» din i garasjen og lurer på hvor du er.
De fleste i Lunde kjenner deg som sjefen på Bjervamoen Trevare. Der har du med stø hånd bygd opp en solid bedrift. Dere leverer vinduer av topp kvalitet langt utafor Telemarks grenser. Med din erfaring og kunnskap som nå er borte, er det lett å skjønne at dine ansatte nå står ovenfor mange nye utfordringer. Du, Hans Olav, brukte ikke data. Nei, det var «skallen» din som var hardisken for absolutt alt. Her lå det informasjon om karm, hengsler og skruer til alle prosjekter lagret for godt. Alle små detaljer var derfor rutine for deg.
Tobbe og Sanna og de andre på «Trevaren» har nå fått en tøff hverdag. Det må være rart i dag når den «stressa sjefen» i den blå frakken ikke lenger kommer inn døra på «Trevaren». Men det gleder meg samtidig stort å se at Sanna vil fylle din plass og drive livsverket videre. Jeg veit du hadde planer om å trappe ned litt og kose deg mer på hytta i Kragerø. Du og Tove var blitt besteforeldre til en liten gutt, og samling av hele familien på hytta syns du var koselig. Det er nok et stort savn alle i familien har etter deg der nede. Det vil nok aldri bli det samme uten deg.
Jeg ser stadig opp på huset ditt og tenker tilbake. Vi har jo vært naboer i mange år. Jeg savner deg og den lille, røde Suzukien som føyk opp og ned bakken til alle døgnets tider. Den har vært et varemerke i Prestegårdsveien og heile Lunde. Alle visste hvem som kom i den lille Suzukien, det var «Bastin».
Tankene mine går til Tove, Birgitte, Sanna og lille Gustav som du var så glad i. Bestefar-rollen hadde du sett frem til, det er veldig trist at den blei så kort. Det blir nok tungt for familien din i en lang tid fremover når du ikke er der.
Som tidligere nevnt har du alltid vært en ivrig jeger. Under årets jakt ville du ha blitt 65 år den 6.oktober, og sannsynligvis vært på post på Åslandsheia. Sånn blei det dessverre ikke. Men når jaktlaget ditt samles i «Romleiren» for å legge planer og taktikk for jaktdagen, da sitter du på post i «de evige jaktmarker». Jeg er helt sikker på at du følger godt med og kommenterer valgene. Årets jakt blir nok litt spesiell for dine jaktkamerater som var så godt vant med at du hadde kommandoen.
Takk for alt vi hadde sammen. Hvil i fred, jaktkamerat!
Tobben