Som kjent er det på Fen at disse «jordartsmetallene» finnes. Som regel blir de bare omtalt som REE (rare earth elements/sjeldne jordartsmetaller).
Fensfeltet har en av verdens mest interessante forekomster av disse metallene, som er kritiske råvarer i høyteknologi og militærteknologi. De ses gjerne på som nøkkelen til et grønt teknologisk skifte i Europa.
Kina er sjefen i verden
Alle som eier elektronikk, bruker smarttelefon, kjører bil eller reiser med fly er prisgitt REE. Rekkevidden av metallenes betydning er stor, noe som også kommer til syne i det geopolitiske spillet om markedsmakten.
– De sjeldne jordartene skal gjøre for Kina det oljen har gjort for Saudi-Arabia, skal Kinas tidligere leder, Deng Xiaoping, ifølge Teknisk ukeblad engang ha sagt. 25 år senere kontrollerte Kina verdensmarkedet for REE-mineraler og stod i 2012 for 97 prosent av jordas samlede produksjon.
Etter en konflikt med Japan i 2010 varslet Kina først nedtrapping, deretter full stopp i all eksport av REE. Dette førte i tur til stigende priser og hamstring i en rekke vestlige land.
EU presset på mer enn den norske regjeringen
Det var de skyhøye prisene på REE som igjen ble den direkte og utløsende årsaken til den første interessen rundt forekomsten i Fensfeltet. Før dette hadde fokuset i det store og hele vært rettet mot thorium.
Men i mange år slet lokale aktører, og rettighetshaverne på Fensfeltet, med å få nasjonal oppmerksomhet. Faktisk var EU i flere år lengre framme, og presset hardere på for ny gruvedrift, enn den norske regjeringen.
Dette henger sammen med at rundt 98 prosent av Europas behov for sjeldne jordartsmetaller dekkes fra utvinning i land utenfor EU, hvorav Kina er ledende. Samtidig forventer EU at etterspørsel etter sjeldne jordartsmetaller til bruk i permanentmagneter vil kunne tidobles frem mot 2050.
Kina er sjefen og dominerer det globale markedet for REE-mineraler. Kan trollfabrikker bli en trussel mot REE-interesser i Fensfeltet?
Da koronapandemien avslørte Vestens avhengighet av import av kritiske råvarer fra Kina, skjedde det et skifte også i Norge, og oppmerksomheten rundt forekomsten på Fen steg betraktelig. Jonas Gahr Støre besøkte Fensfeltet i valgkampen i 2021.
Europa ser mot forekomsten på Fen, og spørsmålet er om Kina skal ha markedsdominans for REE-mineraler, uttalte Støre da. Senere er REE-potensialet nevnt i AP/SP-regjeringens politiske plattform, og næringsminister Jan Christian Vestre har varslet en ny mineralstrategi for å følge opp plattformen.
Og nå kommer de store og mektige landsorganisasjonene på banen.
Mye makt samlet
Tirsdag 4. oktober inviterer NHO, LO, Norsk Industri, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Bergindustri til lanseringen av en felles strategi for industriell satsing på utvinning og videre prosessering av sjeldne jordartsmetaller i Norge. Strategien er et felles innspill til regjeringens arbeid med ny minerallov og ny mineralstrategi.
Vi snakker her om de mest toneangivende og mektige landsorganisasjonene i Norge.
Til lanseringen kommer også næringsminister Jan Christian Vestre, delegater for selskapene som har rettigheter på Fen, og ordfører Bjørg Tveito Lundefaret. Seansen, som holdes på NHO-hovedkvarter i Oslo, rundes av med en paneldebatt med stortingsrepresentanter.
- Norge har trolig Europas største forekomst av flere sjeldne jordartsmetaller på Fensfeltet i Nome kommune i Telemark. Med utgangspunkt i denne mineralforekomsten er Norge i posisjon til å kunne utvikle en komplett verdikjede fra mineralutvinning, separasjon og prosessering av de sjeldne jordartsmetallene og til produksjon av metaller og magneter, heter det i invitasjonen.
Arrangørene peker videre på at tilgang til mineraler og metaller er en forutsetning for grønn omstilling av økonomien.
- Sjeldne jordartsmetaller benyttes i det meste av moderne teknologi som muliggjør økonomisk vekst og er ansett som noen av de mest kritiske råmaterialene. Permanentmagneter (supermagneter), som er en avgjørende bestanddel for eksempel i turbiner for vindkraft og motorer i elbiler, inneholder også en betydelig andel slike metaller.