Vi spurte folk på gata om de tror på ny gruvedrift på Fen.
Fensfeltet er proppfullt av sjeldne jordartelementer (REE).
Samtidig definerer både EU og USA disse mineralene som «kritiske» for grønn industri og forsvarsteknologi. Kinas tilnærmede monopol på REE i verdensmarkedet, kan få store, negative konsekvenser for både Norge, EU og Vesten.
Kan vi i fremtiden produsere våpen, jetfly, mobiltelefoner, solceller og elbiler i vårt hjørne av verden, uten at det startes utvinning av REE-mineraler i Europa? Det vil altså si på Fen.
Kina er sjefen: Det røde feltet viser utviklingen i Kinas markedsmakt siden 1950-tallet. Siden årtusenskiftet har de vært sjefen.
Selv om Fensfeltet rommer store forekomster som markedet skriker etter, har beskjeden de siste 10-15 årene vært denne: «Jo, det blir mest sannsynlig gruvedrift på Fen. Men nei, det blir ikke i vår levetid.» Det er «menn med makt» som har gjentatt dette, gang på gang. Det vil si byråkrater, forskere, ledende politikere, grunneiere og geologer.
Frykter byråkratiet
Og mange har lyttet til budskapet.
Ikke minst flere av dem Kanalen snakket med ute på gata på Ulefoss nylig. Folk er fortsatt reserverte med tanken på fremtidig gruvedrift.
Jørgen Bergheim (34) fra Ulefoss håper det åpnes gruvedrift på Fen, og ser positive effekter som flere arbeidsplasser og mer aktivitet. Men han er avventende til om det blir noe av.
Jørgen Bergheim.
– Jeg håper det blir noe, men jeg frykter at byråkratiet i Norge er så tungrodd at det setter en stopper for planene, sier Bergheim.
Ifølge EU har Bergheim et helt legitimt poeng. Norge kommer ut i bunn av den europeiske rangeringen som viser hvor lang tid stater bruker på å gi konsesjon til nye mineralvirksomheter.
Etterlyser informasjon
Emil Tamlag Thorstensen (20) sier det virker fjernt med gruvedrift, men han vet for lite til å uttale seg om sjansene for realisering, sier han.
Emil Tamlag Thorstensen.
– Hvis det blir gruvedrift, tenker du at det er negativt eller positivt for lokalsamfunnet?
– Jeg ville absolutt likt det hvis det ble gruvedrift, og jeg er i hvert fall ikke redd for negative konsekvenser for miljøet, sier Thorstensen.
Venninnene Ida Marie Jensen (18) og Karoline Andersen (22) er begge innflyttere til Ulefoss. De etterlyser mer informasjon om det som rører seg på Fensfeltet om dagen.
– Det er vanskelig å si noe når jeg har hørt så lite om det, men jeg tror gruvedrift hadde vært bra for å få flere arbeidsplasser hit, sier Jensen.
Ida Marie Jensen og Karoline Andersen.
Jørgen Bergheim mener imidlertid informasjonen har vært god.
– Ja, det vil jeg absolutt si. Det har vært flere folkemøter og blitt skrevet mye om. De som ønsker informasjon, kan fint skaffe seg det.
Ting har endret seg raskt
På selve Fensfeltet, og ikke minst i forskningsmiljøene, i politikken og i forvaltningen, skjer det nå store og raske endringer. Ikke minst etter at Vestens avhengighet av Russland og Kina er satt på dagsorden av krigen i Ukraina og koronapandemien.
Spørsmålet er om det fortsatt er sant at gruvedrift på Fen «ikke blir noe av i vår levetid»?
Det korte svaret er nei. Det kan bli gruvedrift innen 10 til 15 år. Det er alvor, og det satses seriøst fra flere hold.
Her er en kjapp liste som viser hvorfor vi kan påstå det:
– For første gang er sjeldne jordarter, eller REE-mineraler, nevnt i en norsk regjeringserklæring. Statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Fensfeltet før valget og AP/SP-regjeringen prioriterer arbeidet med å få i gang norsk utvinning av REE-mineraler.
– Selskapet Rare Earths Norway (REN) satser tungt på Fensfeltet, med leteaktivitet, forskning og utvikling.
– Selskapet har dessuten fått et risikolån av EU-midler på 45 millioner kroner og det jobbes med finansiering på flere hundre millioner kroner for å komme videre.
– Også selskapet REE Minerals AS driver undersøkelser, forskning og utvikling. Det er dette selskapet som borer på Fen akkurat nå.
– EU presser på for at norske myndigheter skal legge til rette for ny gruvedrift
– Nome kommune har utarbeidet en strategi for Fensfeltet og gruvedrift, som er vedtatt av lokalpolitikerne. I strategien er tidsperspektivet ny gruvedrift innen 2030.
– Mer og mer realistisk
Vi skylder selvsagt å legge til at planen fortsatt kan ende i en skuff.
Selskapet Rare Earths Norway (REN), som sitter på noen av de mest interessante rettighetene i området, sier likevel de er villige til å bruke store midler og det vil koste mange hundre millioner kroner å avklare mulighetene.
Ordfører i Nome, Bjørg Tveito Lundefaret (AP), ser et helt tydelig taktskifte.
– Er det alvor på Fen nå, Lundefaret?
– Ja, hvis du tenker at seriøse aktører satser og jobber målrettet for å få dette til, så ja. De har helt klart en intensjon om å lykkes, og jeg vil mene det blir mer og mer realiteter i dette for hver dag som går.
Får forretningsadresse i Nome
Selskapet Rare Earths Norway (REN) mener alvor med sine planer, sier daglig leder Leo Helland.
Leo Helland
– Ja, i høyeste grad. Vi er i gang med å bygge opp vår organisasjon, og har god dialog inn mot regjering og storting sammen med blant annet LO og NHO. I tillegg har vi folk tett på EU-systemet som fungerer som lytteposter for oss, sier Helland.
REN satser på forskning og utvikling av ny teknologi som er avgjørende for å starte gruvedrift.
– Vi involverer dessuten flere forskningsmiljøer, både i Norge, Canada og Frankrike på det hydrometallurgiske området, sier Helland.
Som Kanalens lesere vet, leier REN Fen skole, og nå bekreftes det at forretningsadressen flyttes til Nome innen få uker. Det betyr at fremtidige skatteinntekter fra REN vil gå til Nome kommune.
– Det er ikke riktig at det ikke vil skje noe på Fensfeltet i vår levetid. Vi kjører hardt på og satser. Samtidig opplever vi at EU presser på for at ting skal skje raskere, sier Helland.
– Det er full galopp
Mannen som mange vil forbinde med utsagn om at gruvedrift på Fen «ligger langt fram i tid», heter Sven Dahlgren. Han er regiongeolog, og som kjendis å regne for folk i Nome.
Få, om noen, kan Fensfeltets geologi bedre enn Dahlgren.
– Hva mener han i dag?
Sven Dahlgren
– Er det alvor på Fen nå, Dahlgren?
– Jeg har aldri sett mer aktivitet fra så mange seriøse aktører som nå. Men jeg står inne for at dette fortsatt kan ta tid, og det kan ende med at det ikke blir noe av. Saken er at det nå er seriøse, industrielle aktører, som gjør alt de kan for å finne ut av om gruvedrift er mulig. Det er full galopp.
– Du mener fortsatt at gruvedrift ligger langt fram i tid?
– Ja, selv hvis det viser seg at dette er liv laga, vil det ta tid. Med mindre det skjer noe helt spesielt.
– Slike spesielle endringer kan vel være geopolitiske forhold. Har det ikke allerede skjedd mye bare på kort tid?
– Jo, rammebetingelsene er helt endret etter det som har skjedd med krigen i Europa. Kinas monopol har nå en helt annet plass i folks bevissthet. Med tanke på Europas avhengighet av Kina, kan det skje endringer som gjør at dette må gå mye raskere.
REE-mineraler og Fensfeltet:
På norsk kalles rare earths elements (REE) for sjeldne jordartsmetaller, og er egentlig grunnstoffer du finner i det periodiske system.
Det er krevende og kostbart å skille disse mineralene ut av fjellet og gjøre dem om til industrielle produkter.
Fensfeltet har en av verdens mest interessante forekomster av REE, og en av de få i Vesten som kan bidra til å reduseres Europas avhengighet av Kina.
REE er kritiske bestanddeler i en rekke industrivarer og i militærteknologi.
Produksjonen av NATOs militære materielle er i dag avhengig av import av REE fra et marked som er kontrollert av Kina.
Grønn teknologi som solceller, elmotorer og vindmøller kan ikke lages uten REE. Heller ikke datamaskiner og smarttelefoner.
Flere selskaper jobber i dag seriøst og planmessig for å kartlegge forekomsten på Fen. Det vil koste hundrevis av millioner, og antageligvis milliardsummer, før en gruve kan åpnes.
Snøballen ruller nå raskere og raskere.
Aldri før har det vært mer trykk på å få til en ny industri med utgangspunkt i Fensfeltets REE-forekomst.
Før en gruve kan åpnes må det gis konsesjon. Det må gjennomført risikoanalyser og det må finnes svar på hvordan både natur, miljø og klimaforhold håndteres. Ikke minst må deponispørsmålet besvares.
Alle aktører på Fensfeltet sier at åpent dagbrudd er uaktuelt. Det vil si at gruven vil være lukket og under bakken.