Gir du til tiggere?

De siste årene det vært en livlig debatt i Norge om tiggere og tigging. Mange har hevdet at tigging bør forbys, og i 2014 ble det åpnet for at kommunene kan innføre lokale forbud. Nå kan du høre den bokaktuelle presten Ivar Skippervolds betraktninger om temaet.

Tor Espen Simonsen

En av dem som har tenkt mest på spørsmålene rundt tigging er nettopp presten Ivar Skippervold. Tirsdag 16. oktober kommer han til Ulefoss og Fredheim, der han skal dele av sine erfaringer.

«Tigging for tiggere»
Skippervold er kjent for mange på Ulefoss, etter å ha vært til stede på familiegudstjenester og både tryllet, sunget og talt.

-Da Lillesand innførte sitt tiggeforbud, fikk han med seg folk ut i gatene og «tigget for tiggerne». Han oppdaget da at han slett ikke var alene om å ville hjelpe, forteller Bjørn Sturød på veiene av arrangøren.

I løpet av kort tid ble det samlet inn mye penger som gikk til å organisere muligheter for å hjelpe tiggerne til å utføre småarbeid og bidra i lokalsamfunnet.

-Han fikk også folk med seg for å se om de kunne hjelpe tiggerne der de kom fra, i Romania. Han har fulgt en av tiggerne tett i flere år, og har nå nettopp gitt ut boka TIGGEREN. En stor del av inntektene fra salget av boka går også til tiggeren, opplyser Sturød.

Gjennom arbeidet med boka har Skippervold satt seg inn i romfolkets historie.

-Med boka ønsker han å skape forståelse for deres situasjon. Dagen før han kommer til Ulefoss vil han møte sentrale politikere og næringslivsfolk på Sørlandet til et dagsseminar på rådhuset i Lillesand. Tema der er hvordan vi kan hjelpe romfolk både her i Norge og i deres eget land. Dette skjer altså i Lillesand, byen som var den første i Norge til å innføre tiggeforbud, - og som seinere har opphevet dette, sier Sturød.

Nedenfor følger en tekst Bjørn Stuørd har skrevet om temaet tigging:

Vi har møtt dem alle sammen. Hva gjør vi? Snur oss unna og ser en annen vei? Stikker til dem en mynt i ny og ne? Gir dem en hundrelapp og får dårlig samvittighet etterpå fordi vi er med å oppmuntre til mer tigging?

Lillesand kommune ble den første kommunen i landet som innførte tiggeforbud. Saken ble heftig debattert i mange kommuner, og forbud har både blitt innført og seinere opphevet igjen i flere kommuner.



Årsaken til at spørsmålet ble satt på dagsorden var at det var kommet mange utenlandske tiggere til Norge. Spesielt mange kom fra Romania som var blitt medlem av EU i 2007. Dette var et år etter at løsgjengerloven ble opphevet i Norge. I middelalderen var det akseptert at fattigfolk i Norge kunne opprettholde livet ved tigging i byene eller ved å streife om på landsbygda Etter hvert som det offentlige fattigvesenet omfattet flere grupper på 1700- og 1800-tallet, ble adgangen til lovlig tigging gradvis begrenset. Ifølge løsgjengerloven av 31. mai 1900 ble tigging på offentlig sted forbudt i Norge. Loven trådte i kraft fra 1. august 1907 og var gjeldende fram til den ble opphevet i 2006. Fra 1. juli dette året ble det tillatt med tigging som ikke er plagsom.

I april 2017 sendte NRK en dokumentar i programmet Brennpunkt. Den hadde tittelen Lykkelandet og handlet om det rumenske tiggermiljøet i Bergen. Her ble søkelyset rettet mot rumenske kriminelle som organiserer mye av tiggingen i Bergen. Dokumentaren viste at tiggingen var organisert av kriminelle som også sto bak prostitusjon og menneskehandel, tyveri og narkotikahandel. Den hevdet at tiggingen var organisert av bakmenn som selv levde i luksus, Dokumentaren skapte sterke følelser og førte til hets og sjikane mot rumenske tiggere over hele landet.

Denne dokumentaren sto i sterk kontrast til en FAFO- rapport som ble lagt fram i juni 2015. Her kom forskerne fram til at det vanlige var at det ikke sto bakmenn bak tiggerfamiliene, og at de ikke var spesielt involvert i kriminalitet. Rapporten sammenlignet Norge med Danmark som hadde innført tiggeforbud. Deres konklusjon var at dette ikke hadde stoppet virksomheten.

Bjørn Sturød