Lut lei byggebråk


Magne Storkås, som eier det etter hvert så berømt arkbygget på Lanna, har fått mer enn nok. - Nå skalker jeg alle vinduer, river arkene og flytter til Seljord til et småbruk jeg har kjøpt, sier Storkås. Børre Berg Jacobsen

I to år og drøyt det har han kjempet mot overmakten, hvilket vil si Nome kommune. Når det gjelder de to arkene, han ikke har noe problem i etterkant å se at han oppførte de ulovlig på huset sitt på Lanna.
 – Da jeg begynte å lage disse arkene visste jeg ikke at det var ulovlig, sier Storkås.
- Jeg gjorde det utelukkende for å skaffe mer lys i huset. Nå er det imidlertid slutt. Jeg innser at jeg har tapt, og tar med meg alt og flytter til et småbruk jeg har kjøpt i Seljord. Nå vil jeg ha fred for enkelte plageånder i Nome kommune.

Hva med et hint
Mens Storkås holdt på med å bygge arkene kjørte folk fra Teknisk Etat forbi huset ved Lanna hver eneste dag, faktisk opp til flere ganger daglig forteller Storkås.
- Det er da jeg stiller meg spørsmålet, sier Storkås.
- Hvorfor kunne ikke en eller annen kommet innom å fortalt meg at nå driver du med noe som ikke er helt etter forskriftene. Hadde det skjedd hadde jeg selvsagt stoppet arbeidet momentant. Når det i etterkant har kommet opp at jeg burde visst bedre, fordi jeg hadde bygget en hel del, fikk jeg nærmest hakeslepp. Faktum er at jeg aldri har bygget noe i det hele tatt. Jeg er rett og slett fortvilet og forbannet på måten Nome kommune har behandlet meg på, men nå er det altså slutt.

Møter
Langkås har blitt innkalt til møter i Nome kommune angående de forhatte arkene.
- Ja, det har jeg, men det viser seg at når jeg møter til avtalt tidspunkt, så får jeg beskjed om at møtet allerede er holdt, sier Storkås.
- Derfor er jeg brennsikker på at kommunen faktisk ønsker meg dit pepperen gror, selv om jeg bidrar med en relativt stor skatt, i egenskap av å arbeide i Nordsjøen, samtidig som jeg eier flere eiendommer i Nome. Jeg synes oppriktig det er vemodig å flytte, men jeg føler at jeg ikke har noe valg. Jeg ba for øvrig også om å få en ny saksbehandler til å se på ”arksaken” med nye øyne, men det fikk jeg ikke til tross for at jeg ble lovt det i Teknisk Etat. Betyr det at noen lyver i det ”departementet?

Ville ruste opp
Langkås sin store drøm var å gjøre huset ved Lanna til et lite ”drømmeslott”.
- Jeg ba om å få legge glasserte svarte takstein og pipe og rør i kobber, sier huseieren som nå flytter.
- Svaret jeg fikk var ikke til å misforstå. Du skal legge rød takstein, og rørene, eller takrennene om man vil, skal være galvaniserte. Når jeg ikke engang får lov til å pusse opp skikkelig, tar jeg med meg steinen og resten av utstyret til Seljord. Der er man i det minste mer liberale, og hører på hva den lille mann i gata har å si.

Forskjellsbehandling
At det gjøres forskjell på folk som ønsker å gjøre forandringer på sine hu8s til det bedre, både i Nome og andre kommuner er ikke Langkås et sekund i tvil om.
- Jeg har ved selvsyn sett folk har tatt seg til rette, ved blant annet å sette opp et ulovlig avtrekk fra et pizzakjøkken i sentrum av Ulefoss, men det ser kommunen gjennom fingrene med, sier Storkås.
- Fasadeendringen i Kåsa? Hva med den? Er virkelig Nome en ja kommune, som kun sier det ordet til noen, og glemmer andre.
- Og hva med Senterpartiformannen, Åslaug Haga. Ulovelig oppsatte brygge. Et stabbur som brukes til boligutleie, uten at det var lov. Konklusjonen får bli at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.