Unikt i Nord - Europa


Rett ved den gamle steinmuren, til høyre for inngangsporten til Romnes kirke, står tre jernkors som skiller seg tydelig ut fra de øvrige korsene rundt middelalderkirken.

Britt Eriksen

De er høye og slanke som spyd med en tverrgående stang som danner korsets form, og de er dekorerte med ”kruseduller”, som det faktisk også kalles på fagspråket. De er hammersmedenes og mesternes gravminner, og de er unike i nord-europa.

Fortjener oppmerksomhet
-Den påstanden tør jeg våge. Det eldste korset, forøvrig også det største av dem, er fra 1665, og er det aller eldste jernkorset i nord-Europa. Vi må faktisk helt syd til Bayeren for å finne noe tilsvarende. I norsk sammenheng er smidde jernkors helt unikt, forklarer historiekjenner Tormod Halvorsen. Få kjenner den gamle kirkens historie bedre enn han, og nettopp de korsene det her er snakk om. Han mener de fortjener langt større oppmerksomhet enn hva de hittil har fått omkring sin særegenhet.
-Disse korsene består av en loddrett stang som symboliserer døden, og en vannrett som symboliserer sommer og livsgleden. Livet og døden møtes altså i korsets midte, og symbolikken er veldig sterk, mener historikeren.
Status
De unike jernkorsene er alle smidd lokalt, og det eldste av de som står der i dag er trolig også det aller første produktet som ble smidd ved Ulefos Jernværk. Romnes ble jernverkfolkets kirke fra 1600-tallet av.
-Det betyr at korsene ikke bare representerer høyverdig kulturhistorie, men de er også et viktig bidrag til den lokale industrihistorien. Hammersmedene hadde som fagfolk en høy status i samfunnet, og nøt tillit hos verkseieren. Det var slik at de fikk anledning til å lage noe til eget bruk. Trolig beskriver korsene den spesielle statusen, mener Halvorsen.
-Det blir tung symbolikk når vi vet at alt kommer fra berggrunnen her ved Ulefoss.
De tre korsene
På det eldste korset står navnet Oluf Pedersen på den ene siden, mens Niels Olssøn, som var hans sønn har fått sin navn på den andre siden. Faget hammersmed var noe som gikk i arv gjennom generasjoner.
-Oluf Pedersen var av slekta Finsrote som hadde sitt hovedbøle der hvor Fredheim ligger i dag. Det er for øvrig den samme slekta som kom til Hørteverket i 1766, og noen av disse ble også gravlagt her på Romnes, forteller Halvorsen. De andre to korsene er fra begynnelsen av 1700-tallet. Trolig er det snakk om familiegravsteder, selv om bare er hammersmedene som har fått sine navn inngravert på korsene.
Flere kors
-Jeg er for øvrig helt overbevist om at det tidligere har stått langt flere slike kors ved Romnes. Hammersmedene hadde sitt virke ved jernverket i rundt 200 år. Det skulle vært veldig interessant å vite om noen har deler etter disse liggende på gården sin i området her, mener Halvorsen.
Han tillegger lokalhistorikeren Gerhard Hedlund æren for hva vi i dag har av kunnskap om hammersmedenes liv og virke.