Drømmer om nytt leireeventyr i Lunde

Grunnundersøkelser på Skjellaug skal gi svar på om leire fra Lunde nok en gang kan skape lokal industri.

Tor Espen Simonsen
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Uttak av leire har lange tradisjoner i Lunde, og var et vanlig syn mange steder før Bratsberg Teglverk ble lagt ned i 2014.

Da ble også matjorda pakket fint tilbake og leirebruddet hos grunneier Christian Jensen på Skjellaug stengt.

Forfølger to spor
I vinter omtalte imidlertid Kanalen en SINTEF-rapport som kaster et interessant lys over fremtidsmulighetene som ligger i bakken i Nome.

Torsdag sist uke tok saken i ny vending da Midt-Telemark Næringsutvikling AS (MTNU) i samarbeid med Jensen hentet ut 100 kubikk med leirmasser.

-Jeg ser bare positivt på dette, og ønsker å bidra hvis det kan bety at vi kan få til ny industri og aktivitet i Lunde, sier grunneieren når Kanalen besøker prøveuttak på hans tomt.

Artikkelen fortsetter under bildet


Styrke og sliteevne
Prøver for hver meter ned til fem meters dyp ble sikret for videre analyse, mens grovmassene lagres på Stormo for tørking og bearbeidelse.

-Vi forfølger to mulige spor i dette prosjektet, sier næringssjef i MTNU, Bent Gurholt.

Den første muligheten Gurholt sikter til er Standard Bio i Bø, som ser på leire fra Lunde som en mulig ingrediens i produksjonen av biologisk gjødsel for landbruket. Blant annet skal det undersøkes om leira har kvaliteter som gjør at den holder på fuktigheten i produktene som blir utviklet på Grivimoen i Bø.

Spor nummer to går i mer tradisjonell retning. De 100 kubikkmeterne som ble tatt ut torsdag formiddag går til et prøveprosjekt hos Systemblokk på Hørte, der bedriften skal teste ut om tørket leire kan erstatte sement i betongproduksjon.

-I første omgang skal leire testes ut i produksjon av kantsteiner for å undersøke dens kvaliteter knyttet til vannavvisning, styrke og sliteevne, sier Gurholt.

Anlegget for tørking og/eller brenning av råleira er tiltenkt på Stormo.

Klimaversting
Så hvorfor skjer alt dette nå? Og hvorfor er råstoffet fra Lunde så interessant, når tilsvarende ressurser finnes i rikt omfang i store deler av Norge?

Svaret er sammensatt, men den utløsende årsaken er en voksende bevissthet om det grønne skiftet og miljø- og klimautfordringer i betongindustrien.

Betong er verdens mest brukte byggemateriale, men også en klimaversting som står for det tredje største menneskeskapte utslippet av CO2 i verden.

Artikkelen fortsetter under 

Kanalen 8. februar 2018

Gjøres tilgjengelig for markedet
Den korteste veien til å redusere klimagassutslippene går via alternativer til kalkstein. Et eksempel på dette et «mergel», det vil si leire som er «forurenset» av kalsteinpartikler, mener forskerne hos SINTEF.

Bent Gurholt opplyser at «riktig type» leire finnes i Lunde. Han understreker samtidig at mergelen kan gi et gunstig CO2-regnskap for betongindustrien, med tanke på at leira brennes ved 500 grader, mot kalkstein som krever 1600 grader.

-Det betyr at leire kan brennes med biofyring, sier Gurholt og legger til:

-Vi ønsker å gjøre leireforekomstene i Nome tilgjengelig for markedet, og etterspørselen kan bli stor.

Ferdig regulert
Men hvorfor leire fra Lunde?

Da må vi igjen tilbake til Bratsberg Teglverk.

Det å ta ut leire, krever store områder og like store inngrep i naturen. Selv om resultatet av slike uttak ofte er en forbedring av landbruksarealer ved at områder blir planert og drenet før matjorda legges tilbake, kreves tillatelser gjennom omfattende reguleringsprosesser.

I Nome er mye av denne jobben gjort, og store arealer er allerede regulert til formålet.

-I og med at det er kjente forekomster og regulerte områder i Nome, er det også lett å ta dette ut. Det er unikt for oss, mener Gurholt. Næringssjefen er fast i sin tro på at ny industrireising i Nome vil måtte knytte seg til de lokale naturressursene.

-Enten det er Fensfeltet, sand fra Stormo eller leire, tror jeg det er naturressursene som vil gi ny industri i fremtiden, sier han.