Geologene har nådd bunnen

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og regiongeologen er ferdig med de to dype boringene i Fensfeltet. Det er tatt opp mer enn 1700 meter med kjerneprøver fra grunnen. 

-Målet er å undersøke ressurspotensialet til bergartene. Nå blir kjernene transportert til NGUs borekjernelager på Løkken i Trøndelag. Boreslammet er tatt hånd om og fraktet til Borge massemottak i Fredrikstad. Vi har også logget borehullene, forteller forsker og prosjektleder Jan Steinar Rønning ved NGU.

Det er i samarbeid med regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner, at NGU i løpet av vinteren har boret to lange hull og tatt opp kjerner fra berggrunnen ved Ulefoss. Selskapet Geo Drilling har gjort oppdraget med å bore to hull på henholdsvis 1000 og 717 meter ned i fjellet.

Boringene har foregått ved den nå nedlagte Fen skole og øst for den Nome videregående avdeling Søve.

Til Australia 
Fensfeltet kan inneholde en av Europas største forekomster av sjeldne jordartsmetaller. Årsaken til interessen er blant annet en rapport fra EU-kommisjonen som viser at Kina er den viktigste eksportør av kritiske mineralske råvarer til Europa – inkludert de sjeldne jordartsmetallene. Tilgangen til mineraler og materialer er høyt oppe på EUs dagsorden fordi europeisk industri er avhengig av mange av disse råvarene. Sjeldne jordartsmetaller er nødvendige for grønn energiproduksjon og inngår i mange høyteknologiske produkter.

-Hver kjerne er blitt inspisert og fotografert etter hvert som de er blitt hentet opp. Senere blir alle kjernene kuttet opp og delene sendt til et australsk selskap for fotografering i en såkalt hyperspektral skanning, forteller forsker og lagleder Henrik Schiellerup.

-Tilbake på NGU i Trondheim skal bergarts- og mineralsammensetningen undersøkes og beskrives. Til sammen vil vi få et bilde på om forekomsten av sjeldne jordartsmetaller i Fensfeltet har potensial for framtidig drift. Fensfeltet er omlag fem kvadratkilometer i areal og ble dannet under en kalksteinsvulkan som var aktiv for ufattelige 580 millioner år siden. Området har hatt gruvedrift siden 1650-årene. 

Analyser fra Søve 
I etterkant av den første boringen ved Fen skole uttrykt regiongeolog Sven Dahlgren seg i optimistiske ordelag med tanke på forekomstens kommersielle potensiale. Det ble den gang påvist rauhaugitt nedover i dypet, noe som er avgjørende ettersom det er i denne bergarten man har størst sjanse til å finne drivverdige REE-mineraler.

Også ned til 1001,5 meter ble det hentet opp borekjerner med rauhaugitt ved Fen skole.

-Dersom vi får lignende resultatet også ved Søve må industrien virkelig kjenne sin besøkelsestid, sa regiongeologen i vinter. Grunnlaget vil da være godt nok for at investorer og gruveaktører kan overta stafettpinnen og starte en mer omfattende prøveboring. Nå gjenstår det å se hva de første analysene fra Søve vil vise.