Sammenslåing sender millionregning til næringslivet i Nome

-Det kan se ut som om en kommunesammenslåing i Midt-Telemark skal finansieres av det private næringslivet i Nome, sier Aslak Fjeld.
Tor erik baksaas Aslak Fjeld

BLIR DYRT: Tor Erik Baksås og Aslak Fjeld mener en sammenslåing i Midt-Telemark vil koste næringslivet i Nome dyrt. Bedriftene får en ekstraregning på 20 millioner kroner i året, konstater de to.

Tor Espen Simonsen 

Ordningen der Nome i dag har en lavere arbeidsgiveravgift enn nabokommunene, faller bort ved en sammenslåing i Midt-Telemark. Det lokale næringslivet får i så fall en årlig ekstraregning på 20 millioner kroner.

Det viser en beregning basert på 2014-tall, utarbeidet av Fjeld og Tor Erik Baksås i fellesskap. 

340 millioner i avgiftsøkning
Oppdaterte tall fra 2015 som Kanalen har hentet inn, tegner det samme bildet: En økning i arbeidsgiveravgiften, som følge av kommunesammenslåing, vil sende en ekstraregning på over 17 millioner kroner til bedrifter i Nome.

I løpet de neste 20 årene vil effekten av avgiftsøkningen være 340 millioner kroner.

I tillegg kan en ny storkommune i Midtfylket bli dyrere å drifte: Nome kommune nyter også godt av ordningen med lav arbeidsgiveravgift, og fikk i 2015 12,7 millioner kroner i avgiftslettelser for sine ansatte.

Ekspertene tviler på at «Midt-Telemark kommune» blir kompensert for at satsen skrus opp, noe som gjør at den fusjonerte kommunen vil stille til start med 12,7 millioner i økte utgifter. 

LES OGSÅ: Heidi Elise Stand takker Nome-ungdommen

Nå er de venner igjen
Sammenslåingsmotstanderne Baksås og Fjeld mener arbeidsgiveravgiften alene viser at deres standpunkt mot strukturendringer er det rette.

-Det er høyst usikkert om en sammenslåing vil gi positiv økonomisk effekt for kommunene. Vi tror ikke det. Men det som er helt sikkert, er at næringslivet i Nome vil få økte kostnader på rundt 20 millioner hvis vi blir slått sammen med Sauherad og Bø. Det er noe vi vet, slår Tor Erik Baksås fast. 

-Økte kostnader i denne størrelsesorden vil gjøre det mindre attraktivt å ha arbeidsplasser i Nome, mener Baksås og Fjeld, som på nytt har funnet tonen etter at de gikk i klinsj om Nome Investeringsselskap (NI) og restaurantbyggingen på Øvre Verket i fjor.

-Når vårt lokalsamfunn er truet av den største sentraliseringsbølgen landet har sett de siste 50 år, må vi legge vekk tidligere uenigheter og stå sammen om den viktigste kampen for Nome-samfunnet noensinne, sier Aslak Fjeld.

LES MER: Slik skal arbeidsplassene lokaliseres i Midt-Telemark kommune 

-Effekten av at avgiften økes vil være dramatisk, mener Baksås, og eksemplifiserer:
-En bedrift med fem-seks ansatte vil få 100 tusen i årlig kostnadsøkning. For de største hjørnesteinsbedriftene vil kostnadsøkningen beløpe seg til flere millioner kroner i året.

Denne artikkelen står på trykk i Kanalens papirutgave (torsdag 14. januar). Sjekk ut avisa for mye mer Nome-stoff!

FAKTA
Differensiert arbeidsgiveravgift:
** Distriktspolitisk ordning der omstillingskommuner gis skattelette per ansatt både innen kommune og privat næring.
** I Nome betaler arbeidsgiverne 10,6% i arbeidsgiveravgift. I Sauherad og Bø er avgiften 14,1%
** Private arbeidsgivere i Nome fikk en skattelette på 17,5 millioner kroner i 2015. I 2014 var effekten 20 millioner.
** Nome kommune som arbeidsgiver nyter godt av en skattelette på 12,7 mill. (2015)
** Dersom Nome, Bø og Sauherad slås sammen faller ordningen bort for private arbeidsgivere.
** Det betyr at Nome-bedrifter samlet sett må betale rundt 17 millioner mer i arbeidsgiveravgift.
** Også kommunen kan miste skatteletten, og en sammenslått kommune vil da få en ekstraregning på ca. 12 millioner i året.



Lav avgift er arv fra Sagamoen og Dagsrud

Ordningen som gjerne refereres til som «differensiert arbeidsgiveravgift», nyter tverrpolitisk støtte i Norge og omtales gjerne som det eneste distriktspolitiske virkemidlet som faktisk fungerer. I praksis bidrar ordningen til å subsidiere arbeidsplasser i områder preget av lav vekst og omstilling.
bjorg tveito lundefaret
NEGATIVT: Nome-ordfører Bjørg Tveito Lundefaret mener det vil slå negativt ut om arbeidsgiveravgiften økes. Men hun er ikke like skråsikker som Baksås og Fjeld på at det vil skje.

Tor Espen Simonsen 

Nome kom med i ordningen som følge av nedleggelsene av dørfabrikken på Sagamoen, avviklingen av Dagsrudheimen og omfattende nedskaleringer i tradisjonell industri.

Overveldende flertall
Om systemet varer evig vet ingen – det revideres hvert syvende år – og skal opp til ny vurdering i EU-systemet i 2020.

Men Baksås og Fjeld føler seg sikre på en videreføring – så lenge Nome fortsetter som selvstendig kommune.

-Det vi vet er at hele det politiske Norge - fra Frp til SV - har stått samlet om ordningen, og fått gjennomslag i EU flere ganger tidligere. Det er derfor mer sannsynlig at systemet med lavere arbeidsgiveravgift i distriktene blir videreført etter 2020, enn at det ikke blir det. Det er et overveldende flertall på Stortinget som ønsker det slik, sier Tor Erik Baksås.

Dersom Nome blir en del av en større kommune i Midt-Telemark faller ordningen uansett bort. Det ble blant annet gjort klart av Telemarksforsking i rapporten der instituttet analyserte Nomes ulike sammenslåingsalternativer.

-Ikke sikkert
-Det er like stor usikkerhet rundt dette, som det er rundt kommunenes inntektssystem: Vi vet ikke hva som skjer etter 2020. Samtidig vet vi at en sammenslåing vil ha både fordeler og ulemper, og dersom arbeidsgiveravgiften økes, vil det være et av de negative resultatene, sier Nome-ordfører Bjørg Tveito Lundefaret i en kommentar.

-At det kommer en endring i arbeidsgiveravgiften som følge av sammenslåing, regnes vel som noe av det mest sikre?

-Jeg kan ikke si at det er feil, og hvis det skjer, vil det slå negativt ut. Samtidig registrerer jeg at veldige mange bedrifter – både store og små – er positive til sammenslåing.

-Hva ville du sagt dersom du som ordfører i Nome i dag fikk vite at arbeidsgiveravgiften settes opp til 14,1 prosent?

-Da hadde jeg forsøkt å argumentere imot en slik endring, og som jeg har sagt er dette av de tingene som kan være negativet, sier Tveito Lundefaret.

FAKTA 
Slik slår en endring i arbeidsgiveravgiften ut:
** En typisk småbedrift med fem-seks ansatte i Nome må betale rundt 100 tusen mer i året får sine ansatte.
** For Ulefos Jernværk med 160 ansatte vil avgiftsøkningen ligge på rundt 2,5 millioner kroner per år (2014-tallet)
** Bandak Lunde AS må betale rundt 2,0 millioner mer for sine ansatte.